av Vibeke Garrod sist endret 2020-12-02T08:10:10+01:00
Charles Dickens. Hvor skal man begynne?

Vi markerer at det er 150 år siden Charles Dickens døde, og tar et lite dykk ned i noen titler fra hans katalog.

Charles Dickens er jo en av 1800-tallets virkelig store forfattere. I 1833 begynte han å utgi små skisser i dagsavisene, og etter hvert ble fortellingene utgitt i små hefter. Hans første bok heter Sketches by Boz, og den kom i 1836. Han bidro til å gjøre romanen tilgjengelig for allmenheten, slik at både gruvearbeideren og dronningen kunne ha glede av den samme fortellingen. Og ikke minst at arbeideren kunne ha råd til å kjøpe seg et slikt lite hefte, til en shilling.

Et så stort og anerkjent forfatterskap som Dickens' er omfattende å fordype seg i. Og det tar tid. Jeg tar en snarvei, og sjekker ut noen ulike filmatiseringer. Et par mini-serier som det er overkommelig å engasjere seg i, uten å bruke flere uker. Pluss to ulike adaptasjoner av A Christmas Carol.

Jeg starter med BBC-utgaven av Great Expectations. Da jeg hadde sett den ferdig, angret jeg umiddelbart på at jeg ikke hadde lest boka først. Dette må jo være en fantastisk god roman! Jeg kan dessverre ikke si det samme om miniserien. Jo, det var mange gode skuespillere (Gillian Anderson som Miss Havisham og Ray Winstone som Abel Magwitch). Men det var akkurat som potensialet i adaptasjonen aldri ble fullbyrdet. Jeg senset at her var det mange scener som skulle fått meg til å gråte, om det var boka jeg satt med i hendene. Men serien klarte aldri å engasjere meg nevneverdig. Pluss at castingen feilet stort. En fløtepus av en fotomodell som Pip? Gutten som spilte Pip som barn hadde karakter og en viss karisma, så det var en stor skuffelse å se Douglas Booth entre fortellingen med sitt glatte ytre og stive fremtoning. Nei, her bør boka leses istedenfor å ta snarveien innom denne serien. Jeg vil også sjekke ut andre filmatiseringer enn akkurat denne. Men ta en kikk på traileren herVil du finne ut mer om Great Expectations kan du høre en interessant diskusjon om boka på BBC World Service, og en litterær etterforskning på Sunday Feature.

Så har vi den storslagne Bleak House. Ja, boka er altså på over 800 sider. Ikke noe man tar fatt på som tidtrøyte, her gjelder det å være rimelig dedikert. Men, det finnes også flere filmatiseringer, blant annet denne fra 2005 med Gillian Anderson (igjen!) som den iskalde lady Dedlock. Hun summerer sitt liv slik: "bored to death with my life, bored to death with myself". Denne mini-serien liker jeg veldig godt, og har sett den flere ganger. Det er en briljant og episk fortelling med mange spennende karakterer, og en beskrivelse og kritikk av 1800-tallets rettssystem i England. Historien kretser om en langvarig og komplisert sak, Jarndyce mot Jarndyce, som vil gi enorme rikdommer til den som vinner saken. Hvis retten noen gang kommer til en avgjørelse da… I sentrum står to kvinner, hvor den ene har solgt sin lykke for å få trygghet, mens den andre forvirres av å ikke vite hvem hun er, hvem er hennes biologiske foreldre. Bleak House tar opp temaer som kontrasten mellom det gode og det onde, familiehemmeligheter, kjærlighet og mysterier. Dette er en virkelig ypperlig serie, med mange gode skuespillere, blant annet Carey Mulligan, Charles Dance og Phil Davis. Her kan du se en trailer.

En annen imponerende serie er Little Dorrit, regissert at Andrew Davies, samme herre som lagde Bleak House. Denne er også veldig god, en serie med de rette ingredienser. Kjærlighet, intriger, familiære hemmeligheter, klasseskille, skumle skurker, og masse penger.

Lille Dorrit, eller Amy Dorrit som hun egentlig heter, bruker sine unge år på å passe på sin far, som sitter i et fengsel fordi han skylder penger, et debtor´s prison som heter Marshalsea. Hun prøver å få endene til å møtes ved å sy for en eldre, streng dame, som bærer på en stor hemmelighet. Hvorfor er damen så opptatt av Amy, har hun dårlig samvittighet for noe i fortiden? Ja, med Dickens kan vi saktens regne med det! Dickens tar opp tidløse temaer som skillet mellom fattig og rik (alltid!), fangers rettigheter, humanisme, religiøsitet og nestekjærlighet. Som så ofte i hans fortellinger treffer vi en god blanding av personer, både aristokrater, byråkrater, fattigfolk og kriminelle. Det er også mye satire hos Dickens, og i Little Dorrit er det byråkratiet som får gjennomgå. Særlig håpløst var departementet som tok for seg patenter, og ellers hadde en finger med i nær sagt alt som hadde med forretninger og investeringer å gjøre. Mottoet var, i følge Dickens "How not to do it". Slik beskriver han byråkratiet: “No public business of any kind, could possibly be done at any time, without the acquiescence of the Circumlocution Office. Its finger was in the largest public pie, and in the smallest public tart. It was equally impossible to do the plainest right and to undo the plainest wrong, without the express authority of the Circumlocution Office". 

Len deg tilbake og nyt disse episodene, her er en smakebit.

A Christmas Carol, eller En julefortelling/Et julekvad på norsk, er en av de mest kjente og populære Dickens-fortellingene. Her treffer vi gnieren Ebenezer Scrooge, som er både egoistisk, hjerteløs og gjerrig. Det er snart jul, men han har ikke mye til overs for denne høytiden. Ikke vil han fyre i ovnen, slik at hans assistent slipper å fryse, nei det er for dyrt! Og da hans nevø kommer innom for å si god jul, synes han det er nonsens. Åh nei. Hvis han fikk bestemme, skulle alle tullinger som sier “god jul” bli kokt i sin egen pudding. OG begravd med en kristtorn i hjertet! Huffda. Ikke særlig nestekjærlig? Nevøen prøver å få han til å innse at julen kan være en tid hvor alle åpner sine lukkede hjerter for sine medmennesker. Men Scrooge er mer opptatt av å true assistenten med oppsigelse og skynde seg av gårde til Børsen.

Det er altså jul over alt, og mange prøver å få Scrooge til å gi et lite bidrag til de fattige og trengende. “Kanskje de heller skal dø”, sier Scrooge, “så vi kan få bukt med overbefolkningen.” Særdeles kynisk og kald type! Det lakker mot natt julekvelden i det kalde og mørke huset hans, da det begynner å skje mystiske ting. Scrooge hører noen kalle på seg, og han ser etter hvert syner. Han hører lenker som rasler, og låste dører åpner seg. Det er åpenbart at noen vil si han noe, men hvem er de, og hva vil de fortelle? Noe av essensen han skal lære er dette: “It is required of every man,” the Ghost returned, “that the spirit within him should walk abroad among his fellowmen, and travel far and wide; and if that spirit goes not forth in life, it is condemned to do so after death. It is doomed to wander through the world—oh, woe is me!—and witness what it cannot share, but might have shared on earth, and turned to happiness!” Dette er en klassisk og universell fortelling, hvor Scrooge må åpne øynene sine, og se hvordan han har blitt som han er, og den unike muligheten han har til å forandre livet sitt. 

Filmversjonen fra 1984 virker tro mot teksten, og vinner på gode skuespillere, dramatisk og skummel musikk, og relativt høy patos. Her kan det felles tårer! Selv om filmen skorter litt på scenografi og kulisser, er den såpass god at den tåler et gjensyn med jevne mellomrom. Den har noen scener som biter seg fast, og George C. Scott er en veldig dyktig skuespiller. Noen kjenner han kanskje igjen fra Stanley Kubricks fenomenale Dr. Strangelove der han spilte en hissig og komisk general. 

En nyere versjon er den dataanimerte “motion capture”-utgaven fra 2009, regissert av den super-produktive Robert ZemeckisHer har vi Jim Carrey som grinebiteren Scrooge, og det fungerer utmerket synes jeg. Filmen har en del skrekkelige scener, hvor mindre barn kan bli skikkelig skremt. Det er mange effekter og visuelle inntrykk, så det kan bli litt voldsomt. Carrey spiller ikke bare Scrooge, men også de tre spøkelsene som skal vise han sannheten. Ja takk, begge deler, både en litt teatralsk og gammeldags versjon, og en nyere moderne heseblesende versjon gir oss skikkelig førjulsstemning!

Ja, vi elsker Dickens, og gleder oss til å også lese hans fortellinger. Du finner bøkene hans hos oss, både på engelsk og norsk.

Til slutt kan du høre et BBC-program om Dickens´forfatterskap i forbindelse med hans 150-årsjubileum.

God fornøyelse med det hele!