Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Anders Iden sist endret 2020-03-27T20:23:05+02:00
På filmbib.no kan alle med nasjonalt lånekort velge og vrake blant alle filmene som er kjøpt inn av Norsk filminstitutt gjennom innkjøpsordningen for film. Her kommer en håndfull anbefalinger for å spare deg for scrolling.

Mellom oss (2017)

Filmen er et resultat av et prosjekt hvor filmskaperen Charlotte Røhder Tvedt ba helt vanlige folk i vårt langstrakte land om å filme sin verden.

Tvedt har valgt seg ut noen hovedpersoner fra det innsendte materialet, til tross for den manglende reelle koblingen mellom disse føles det aldri som om disse ulike episodene er løsrevet fra hverandre. Måltidene, reisene, ønsker og bekymringer, visdomsord ved festens slutt.

De 900 filmklippene Tvedt mottok er vevd sammen til en helhet som er mye større enn bestanddelene.

 

 

 

Bredo Greve – Filmrebell (2014)

Det handler nok litt om tiden Bredo Greve opererte som filmskaper i Norge, men hvor mange filmskapere i dag er det som blir anklaget for å undergrave både eiendomsretten og kristendommen?

Greve kjørte sitt eget løp og var ikke redd for å gjøre seg selv upopulær. Pekefingeren ble rettet mot pelsdyrnæring, industriell kjøttproduksjon og utbygging av Altaelva. Lanseringen av filmer tok mer form som en politisk aksjon enn rød løper og bobler i glasset.

En original i norsk filmhistorie som nok har inspirert mer enn én filmskolestudent.

 

 

Brettkontroll  (2006)

Før var skating en undergrunnskultur, og ettersom det var forbudt med skateboard måtte man faktisk skate i skjul! Det ble bygget ramper på hemmelige steder inne i skogen, og brett og utstyr ble smuglet over grensen fra Sverige. Det høres kanskje utrolig ut, ja nesten absurd, at skateboard var forbudt i mange år her i landet. Myndighetene anså risikoen for skade for å være så stor, at totalforbud var den beste løsningen. Som eneste land i verden ble det altså straffbart å kjøpe, selge eller bruke et skateboard.

Brettkontroll dokumenterer det norske skatemiljøet gjennom to tiår, og deres forutsetninger for å drive med denne lidenskapen. I filmen ser vi hvordan skaterne måtte skjule seg når de skulle skate, og hvordan de fikk tak i ulovlig utstyr. Og at da forbudet ble opphevet i 1989, oppstod det en ”skateboard-boom” hvor skating ble kjempepopulært og de kommersielle kreftene ville være med på moroa. Filmen gir oss et interessant innblikk i norsk bretthistorie. 

 

Natta pappa henta oss (2017)

Steffan Strandberg vokste opp med en mor som drakk, og som valgte alkoholen fremfor barna sine. Det er den enkle versjonen. Men livet er mer komplisert enn det. Hvorfor drakk mor? Hvem var hun? Da Steffans mor døde følte han ingenting. Han ble ikke lei seg, men heller ikke glad. Han startet en prosess for å finne ut av barndommen, og brukte filmmediet til dette. Det har blitt en sterk og ærlig beretning, filmen er fryktelig trist, men det er også vakre og humoristiske scener.

Det er vondt å tenke på at dette er hverdagen til mange barn. Det å ha foreldre som ikke er tilstede for dem. Steffan Strandberg er en reflektert og en dyktig formidler, og avslutter filmen sin på en utrolig flott måte.

 

 

Røverdatter (2017)

Som liten lekte Sofia og faren sisten og pil-og bue, men også gjem ølflaska og løp fra taxi-regningen. Røverdatter er en ganske annerledes far-datter film om Sofia som forsøker å hjelpe pappaen sin inn på rehab, sånn at de kan ha et forhold igjen. I en til tider absurd, kaotisk og komplisert hverdag er strategien deres en god dose mørk humor. Sofia er en ung, nyutdannet filmskaper som bor i Oslo sammen med kjæresten og omplasseringshunden Shaggy. Hun er ganske lik faren sin, de har samme humor, samme glimt i øyet og til dels samme temperament. Men hans temperament ble farlig, og fra hun var ti år bodde hun og moren i skjul på hemmelig adresse. Nå har Sofia og faren tatt opp igjen kontakten. Faren lever fortsatt et liv preget av rus og kriminalitet, mer innsatt i fengsel enn ikke. Hans store sorg er at han mistet Sofia. Sofias store håp er at hun som voksen kan hjelpe han på beina, så han kan bli en pappa igjen. Sammen kjemper de en hard kamp med mye humor og varme; for forholdet, mot rusen og mot systemet som er ment å hjelpe dem.

 

Folk ved fjorden (2011)

Elsker du Der ingen skulle tru at nokon kunne bu? Da vil du elske denne dokumentaren.

Vi får følge livet på to gårdsbruk gjennom et helt år, med alt det innebærer. For Magnhild og Ole handler det om å drive en gård på Vestlandet og føre tradisjoner videre, noe som også skaper bånd mellom generasjonene. Magnhild lever alene sammen med moren på over 90 år, og omsorgen mellom dem er rørende. Ole driver gården slik det alltid har blitt gjort. De har begge stor omtanke for dyrene og et bevisst forhold til tradisjonen som de er en del av.

 

 

 

Fra barn til borger (2016) 

I  denne dokumentaren blir vi med inn i skolehverdagen til to ferske elever, Max og Sofia. Regissør Janne Lindgren følger de to barna tett gjennom hele det første skoleåret deres.

Scenene er filmet på en observerende og nær måte, og som seer får en følelsen av å være “flue på veggen”. Barna sine tanker og deres perspektiv er hele tiden i fokus. Dette gir et unikt innblikk i hva som skjer i disse to barna sitt møte med skolen, og filmen inviterer til refleksjon rundt sentrale spørsmål om skolen som institusjon og om hvordan barndommen passer inn i skolen.

 

 

Den danske dikteren (2007) 

Kortfilmen Den danske dikteren vant i 2007 en Oscar i kategorien “Beste animerte kortfilm”. Den er regissert av Torill Kove, som står bak flere animerte filmperler. Den enkle og lune tegnestilen er lett å kjenne igjen, og historiene hun skaper har ofte en underliggende varme, og ikke minst humor.

Dette er fortellingen om den unge poeten Kaspar som har mistet kreativiteten. Han reiser derfor til Norge for å møte den inspirerende forfatteren Sigrid Undset. Før Kaspar kommer så langt, møter han Ingeborg, og plutselig er han midt oppi det samme trekantdramaet som i bøkene om Kristin Lavransdatter. 

 

 

Zara og dei: Gorillahjerne til middag (2017)

Bjørn Sortland har skrevet to bildebøker for barn om zombiefamilien Zara og dei.

Dette er en animert kortfilm som er laget med utgangspunkt i den første boken med samme tittel. Det går mange grufulle rykter om zombiefamilien, og det kan være en utfordring å nærme seg andre når man stadig vekk blør neseblod. Heldigvis er ikke familien så grusom som ryktene tilsier, men de blør veldig, veldig mye neseblod.