Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Brød og tulipaner

av Mirjam Kristensen — sist endret 2019-08-02T08:17:11+01:00
I en blanding av kjærlighetsdrama, detektivfilm og realisme, tar filmen oss med inn i en italiensk husmors innerste tanker og drømmer, og den gjør det på en litt melankolsk og samtidig utrolig vittig måte.
Silvio Soldini

Brød og tulipaner

SF Norge, 2001, Italia/Sveits

Rosalba er på bussferie gjennom Italia sammen med mannen og de to tenåringssønnene deres da hun blir gjenglemt på en kafeteria langs veien. Til å begynne med venter hun på at bussen skal komme tilbake, men da ingenting skjer, begynner Rosalba å haike. Underveis får hun en idé. Hva om hun, nå som mannen og barna har glemt henne, benytter sjansen og reiser til Venezia? Hun har aldri vært der og alltid drømt om å komme dit. Og for første gang på mange år, følger husmora Rosalba sine egne impulser og ønsker, og reiser til Venezia.

Det var meningen at hun bare skulle være i Venezia i et døgn, men byen er så vakker og hun får plutselig øye på et hjelp-søkes-skilt i en liten blomsterbutikk. Det virker som om tiden er inne for Rosalba til å gripe sjansen og følge sine egne hemmelige, halvt glemte drømmer. Hun får jobb i blomsterbutikken og leier et rom i leiligheten til en mann som har servert henne på en liten restaurant. Et nytt liv har begynt for Rosalba mens mannen og sønnene har kommet hjem fra bussferien og lurer på hvorfor ikke tøyet blir vasket, hvorfor ikke middagen står på bordet og hvorfor ikke mor kommer hjem og ordner opp.

Brød og tulipaner er en film som både tar ventede og uventede vendinger. I en blanding av kjærlighetsdrama, detektivfilm og realisme, tar filmen oss med inn i en italiensk husmors innerste tanker og drømmer, og den gjør det på en litt melankolsk og samtidig utrolig vittig måte. Vi følger Rosalba i hennes nye liv, men får også sett hvordan det går hjemme uten henne og hvordan det går med de menneskene hun etter hvert blir kjent med i Venezia. Og selvfølgelig er filmen også en kjærlighetshistorie, en historie om hvordan kjærligheten kan forandre livet selv om man ikke er helt ung lenger.

Licia Maglietta og Bruno Ganz spiller hovedrollene, og selv om Maglietta kanskje ikke er kjent for de fleste nordmenn, er det vel få som ikke har fått med seg hvilken glimrende skuespiller tyskeren Bruno Ganz er (blant annet som Hitler i Der Untergang). I denne filmen er han også vel verdt å få med seg.