Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Gadjo dilo

av Mirjam Kristensen — sist endret 2019-08-02T08:15:09+01:00
Gadjo dilo er en forrykende film fra de øst-europeiske sigøynernes verden.
Tony Gatlif

Gadjo dilo

Panorama, 1997, Romania/Frankrike

Gadjo dilo handler om en ung mann, Stephane, fra Paris som reiser til Romania. Han er på jakt etter en sangerinne han har hørt på noen kassetter faren hans har etterlatt ham. Da han kommer til Romania, oppdager han snart at den mystiske sangerinnen som han tror heter Nora Luca, er vanskelig å finne. Et sted ute på landsbygda møter han en eldre mann, Izidor, som er sigøyner. Han er stupfull og inviterer Stephane med seg hjem, og den unge franskmannen blir værende hos Izidor. De andre sigøynerne i landsbyen er skeptiske til den nye fremmede, men langsomt blir han akseptert og tatt med rundt i brylluper og begravelser. Den gale fremmede, gadjo dilo, kaller de ham.

Gadjo dilo
handler om en reise inn i en ny og fremmed verden, og den handler om musikk. Jakten på sangerinnen fra kassettene blir mindre og mindre intens ettersom livet hos sigøynerne blir mer intenst for Stephane. Er det egentlig så viktig å finne denne Nora Luca som sang på kassetten? Er det ikke musikken i seg selv som er det viktigste? Og livet? Sigøynerne spiller i det ene øyeblikket opp til begravelse, i det neste til fest. Musikken er trist, vanvittig, fengende, suggererende, lykkelig og voldsom, akkurat som sigøynerne er det. De kan danse og gråte samtidig. Midt i alt dette blir Stephane vanvittig forelsket i den unge sigøynerkvinnen Sabina. Hun har et språk som en bryggesjauer og legger ikke skjul på noe. Hun er utrolig sjarmerende og vakker, og Stephane er fortapt. Men han er en fremmed og Sabina hører til hos sigøynerne, så hvordan skal det ende for dem?

Sabina spilles av Rona Hartner som også har skrevet en sang til filmen. Sigøynerne spiller seg selv. Rona Hartner har fortalt i et intervju at regissør Gatlif hele tiden måtte stoppe sigøynerne fordi de la hele sitt liv og sjel i filmhistorien. Når de skulle krangle i filmen, holdt det på å ende opp med slagsmål i virkeligheten. Når Stephanes venn, Izidor, gråter over en venn som er død, gråter Izidor i virkeligheten over sin avdøde sønn, som var hans fjortende barn. Han var utslitt i to dager etterpå av sorgen og gråten, forteller Hartner. Så det er ingen tvil om at Gadjo dilo gir et unikt innblikk i en sigøynerkultur som nok kan virke fjern og eksotisk for de fleste av oss. Men så fjern og eksotisk er den ikke at en ikke kjenner seg igjen i håpene og drømmene, kjærligheten og sorgen.

Hvis du vil høre mer på den flotte musikken fra filmen, kan du låne filmmusikken.