Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Ingenmannsland

av Mirjam Kristensen — sist endret 2019-08-02T08:06:08+01:00
Hvis vi allerede har begynt å glemme konfliktene og krigen i tidligere Jugoslavia, er det denne filmen vi skal se.
Danis Tanovic

Ingenmannsland

SF Norge, 2001

Mellom to stridende fronter i Jugoslavia ligger en forlatt skyttergrav i såkalt ingenmannsland, og det er her to soldater møter hverandre. Den ene er bosnier, den andre serber. De snakker det samme språket, men kaller det bosnisk og serbisk. De har vokst opp i det samme landet, de har trasket i de samme gatene, sett på puppene til de samme damene, men allikevel er de i krig med hverandre og begge kan ikke overleve møtet i skyttergrava. Etter hvert begynner oppmerksomheten å rettes mot skyttergrava fra begge sider av frontlinjene, og også FN kommer til og blir involvert uten å kunne gjøre noe. De utenlandske tv-teamene og journalistene i området snuser hele tiden på gode saker og kommer raskt til skyttergrava og rapporterer blodtørstig om situasjonen.

Ingenmannsland
foregår på et sted i løpet av en dag. Den konsentrerer seg om forholdet mellom de to soldatene i skyttergraven, og hendelsene som utspiller seg rundt dem. Filmen viser hvor lite de begge er villige til å forsone seg med hverandre, og samtidig hvor mye de har til felles. De to soldatene blir dermed også bilder på to folk som har levd sammen, og som har en felles historie. Filmen har også et skarpt blikk på de internasjonale FN-styrkenes maktesløshet, og de utenlandske journalistene som kretser som gribber rundt åtselet.

Hvis vi allerede har begynt å glemme konfliktene og krigen i tidligere Jugoslavia, er det denne filmen vi skal se. Filmen viser hvordan alle parter i en krig egentlig er maktesløse, og hvor umulig og meningsløst alt sammen er for enkelt-menneskene som lever midt oppi storpolitikken. Ingenmannsland fikk Oscar for beste utenlandske film, og palme i Cannes for beste manus.