Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Foucaults pendel

av Ragnhild Sæther sist endret 2019-01-25T11:29:05+02:00
En bok som kan nevnes når man snakker om gleden ved kunnskap og nysgjerrighet etter å vite, er "Foucaults pendel" av Umberto Eco. Denne romanen har vist seg å være en storartet leseopplevelse.
Umberto Eco

Foucaults pendel

Tiden, 1989, Norge

Ved første gangs lesning var det én beslutning jeg tidlig måtte ta: Skulle jeg sjekke referansene, emnene og folkene som ble nevnt, og dem er det mange av, eller skulle jeg stole på forfatteren, og bare la meg rive med av historien? Etter å ha passert s. 50 var det imidlertid ikke lenger noe å tenke over, for her skulle det leses … natt og dag. Å slå opp i leksikon, og ev. fagbøker av ulike slag, fikk vente til etter at jeg hadde lest siste side. 

Noen lurer kanskje på hva boken handler om? Vel, dette er en av de bøkene en ikke bør avsløre for mye om, for ikke å ødelegge spenningen. Det starter imidlertid med tre venner i forlagsbransjen som kjeder seg, og antagelig kunne brukt tiden mer fornuftig. Derfor bestemmer de seg for å more seg med og utforske konspirasjonsteorier, og må da svinge innom historie, filosofi, religion og andre vitenskapsfelt som de er opptatte av. Så viser det seg at noen der ute får ferten av det de driver med, og leken blir alvor.

Foucaults pendel har kanskje en litt tørr start, og man kan spørre seg: Lærer man noe av denne røverhistorien? Vel, man blir jo imponert over forfatterens kunnskaper, fantasi og fortellerglede. Nysgjerrigheten og gleden over kunnskap vekkes definitivt, og det er et bra utgangspunkt for videre lesing. En kan imidlertid også ”nøye seg med” den spennende historien, og bli rikelig belønnet for det. Gjentar derfor dagens tips: Kom deg til s. 50. Etter det går det unna!