Intervju med Ingri Egeberg

av admin sist endret 2016-12-21T12:16:58+01:00
Den 9.oktober 2003 sendte biblioteket ut en serie spørsmål til forfattere tilknyttet vestlandet. Spørsmålene er gjengitt i kortform.

Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

Vanlig arbeidstid, men går tur eller trener ofte litt først på dagen og tar da kanskje en økt om kvelden.

Jobben min: Kortversjonen: Skrive og lage bilder.

Langversjon: Bedriftsleder, produksjonsleder, markedsfører, kontorsjef, innkjøpssjef, vaskehjelp, regnskapsfører, kreativ leder, billedkunstner, forfatter etc.

Litt om bakgrunnen din?

Kunsthøyskolen i Bergen, grafikklinjen 3 år og 1 ½ år Diplom.

Også livet da:

Som billedkunstner fikk jeg behov for å lage billedbøker for barn. Og siden jeg liker å bestemme det meste selv, begynte jeg å lage tekstene også. Bildene kom først og ble utviklet først, men ordene har alltid vært der og fascinert meg med sine bilder.

Hvilken litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med?

Ingen, egentlig. Kanskje japanske haiku, hvis det kan kalles en tradisjon. Jeg vet lite om litteratur, genre og slike ting. Og når jeg leser kritikker og hører akademiske skolerte forfattere diskutere, får jeg enda mindre lyst til å vite noe om det.

Hva er det som driver deg til å skrive?

Skrive eller lage bilder- det er en slags sult. Et behov for å fylle livet med noe meningsfylt som hele tiden kan utvikles og brukes som byggeklosser i ukjente byggverk. Jeg oppsøker det som opphører tiden, det som får meg til å føle helhet, dynamikk, energi, glede. Innimellom blir det også utrolig mye frustrasjon og kjedelig jobbing, men summen av det hele gir meg et rikt liv.

Kan du fortelle om noen store skriveopplevelser?

Når jeg klarer å beskrive noe enormt med få ord- det er kick!

Hva betyr biografi og minne for deg i bøkene dine?

Forholder med egentlig ikke til det, men kanskje likevel?
Jeg føler meg som en lagerbygning hvor opplevelser og inntrykk og dager og møter blir kjørt inn på små gule trucks og plassert i kjempehøye hyller uten systemer. Når jeg jobber tasser jeg rundt i bygningen og tar ut av hyllene etter innfallsmetoden, tror jeg, men antagelig vet jeg utmerket godt hvor det meste befinner seg, og at en bit av meg er ganske strukturert og bevisst på hva som hentes frem og når det skal brukes.