av Gunnar Staalesen — sist endret 2016-09-17T00:37:14+01:00
GUNNAR STAALESEN, f. l947. Bergen. Cand. philol., Universitetet i Bergen, 1976 (engelsk hovedfag, fransk, allmenn litteraturkunnskap). Informasjonssekretær ved Den Nationale Scene 1972-73 og 1976-87. Nå forfatter på heltid.

Jeg er født og oppvokst i Bergen, men i en by der slikt er viktig, kan jeg dessverre ikke skryte av å være noe annet enn en førstegenerasjons bergenser. Jeg har ikke engang sunnfjordsblod i årene. Min far, som var lektor og underviste i den høyere skolen, kom fra Haugesund, og min mor, som var sykepleier, fra Fredrikstad. Som forfatter er jeg likevel takknemlig for at skjebnen plasserte meg i Bergen, denne byen ingen forlater før den har satt sine kobberstikk på din sjel: mer landskap enn by; like mye vær og natur, som gater og streder …

Den viktigste delen av min barndom, fra jeg var seks til jeg ble seksten, vokste jeg opp på Nordnes, en sentral bydel bygget på en halvøy som stikker ut i Byfjorden, og jeg har derfor alltid regnet meg som ”nordnesgutt”. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg i min barndom, var det å leke i ruinene av den annen verdenskrig, fordi Nordnes var en av de bydelene i Bergen som ble hardest rammet av både bombeangrepene mot havnen og den store eksplosjonsulykken 20. april 1944. Først i begynnelsen av 1960-årene var disse arealene gjenoppbygd, og krigen var hele tiden sterkt til stede, i vår bevissthet, for oss som vokste opp der ute i de årene.

Jeg begynte å skrive, allerede i tolv-trettenårs alderen, fordi jeg var en lesehest, som pløyet bokhyllene på Bergen offentlige biblioteks barneavdeling til det knapt nok var en ulest bok igjen der inne - og derfra inn på voksenavdelingen, med hele verdenslitteraturen foran mine øyne … Å skrive selv kom som en naturlig følge av denne interessen; først som hobby og fritidsbeskjeftigelse, senere som en bigeskjeft, og til slutt, fra 1987 av, som heldags virksomhet. En av mine teser er at de fleste forfattere skriver bøker av det slaget de selv liker å lese. Jeg har alltid likt å lese kriminalfortellinger, fra mitt første møte med Sherlock Holmes og oppover. Derfor ble altså kriminallitteraturen den delen av det litterære landskapet der jeg til syvende og sist kom til å høre hjemme. Men med årene har jeg også gjort enkelte ekspedisjoner til andre farvann: drama, bøker for barn og, fra 1996 og frem til i dag, arbeidet med en stor, historisk trilogi, som skal romme hele det tyvende århundrets historie, med deler av handlingen lagt til et spesielt, geografisk sted - Bergen.