Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Lars Christian Bjørknes sist endret 2016-12-12T12:36:22+00:00
Borghild Holmsen (22.10.1865-6.12.1938) var pianist og komponist, lærer ved Musikkonservatoriet i Bergen og musikkritiker i Arbeidet og Bergens Arbeiderblad.

Tekst av Hanna-Marie Weydahl, fra Norsk Musikktidsskrift 1978

Hvorfor har vi så få kvinnelige komponister? Dette spørsmål er i de senere år tatt opp på ulike hold, bl.a. har både radio og fjernsyn viet spørsmålet oppmerksomhet. Men ser vi nærmere etter, viser det seg faktisk at ikke så få kvinner har syslet med komposisjon opp gjennom årene, det gjelder også vårt land. Mange av dem er helt glemt, noen huskes for et eneste lite stykke, mens noen ganske få har vært så betydelige at de har klart å skape seg et navn.

Harald Sæverud, som har studert med Borghild Holmsen, kan huske at hun en gang uttalte at en komponist kan bli husket også for små ting.

Nå er det vel ikke mange i dag som kjenner til Borghild Holmsen eller hennes komposisjoner, men noen lyttet sikkert med glede til pianisten Gunnar Samas fine tolkning av hennes Barcarole opus I som ble sendt i radio i mai i fjor.

I Norges Musikkhistorie av O.M. Sandvik og Gerhard Schjelderup nevnes Borghild Holmsen sammen med Eyvind Alnæs, Halfdan Cleve, Arne Eggen og Johan Backer Lunde, og hun blir omtalt som et «vakkert lyrisk talent, som i Tyskland, Norden osv. har vakt stor interesse ved sine stemningsfulle og teknisk velgjorte arbeider, som overalt har vunnet sympati og forståelse.». Annetsteds kan en lese at hennes komposisjoner er formsikre og klanglig fantasifulle.

Borghild Holmsen ble født i Kristiania 22. oktober 1865 og fikk her undervisning i klavér hos Agathe Backer Grøndahl og i teori hos Otto Winter Hjelm. Senere reiste hun til Tyskland for videre studier. I Leipzig studerte hun på Musikkonservatoriet under Carl Reiniche og Solomon Jadassohn, i Berlin hadde hun Albert Becker (som bl.a. virket ved Scharwenkas Musikkonservatorium) som lærer.

I 1898 ga hun en komposisjonsaften i Kristiania, og var vel den første norske kvinne som ga konsert med bare egne komposisjoner på programmet. I 1904 holdt hun nok en komposisjonsaften i hovedstaden, og dessuten ga hun komposisjonsaftener i Leipzig og Dresden.

Som komponist vakte Borghild Holmsen oppsikt alt i elevtiden i Leipzig, først og fremst ved sin fiolinsonate i D-dur, op.10. Denne sonaten er vel også hennes betydeligste verk, og utmerker seg ved rytmisk pregsans og fin tematisk utvikling. Den ble trykt på et forlag i Leipzig og er blitt spilt i inn- og utland bl.a. av Elsa Wagner, Arve Arvesen, Harald Heide, Gustav Fr. Lange og A. Hilf. For fiolin skrev hun også flere romanser. I alt har hun skrevet 17 opus, som foruten de nevnte stykker, omfatter sanger til norske og tyske tekster, en rekke klavérstykker, hvorav Harald Sæverud spesielt husker «Myggedans» og «Festinntog på Akershus» - den sistnevnte for janitsjarorkester.

Ved den første konserten med egne komposisjoner debuterte Borghild Holmsen også som pianist. Og som sådan gjorde hun en betydelig karriere med konserter i Sverige, Danmark, Tyskland, England og U.S.A. Borghild Holmsen var også en søkt klavérpedagog både i Leipzig og senere i Bergen, hvor hun i mange år underviste ved Musikkonservatoriet. Det var her Harald Sæverud var hennes elev, både i teori og klavér. I denne forbindelse kan nevnes at Sæveruds 5 capricci, opus I, er tilegnet Borghild Holmsen. Men han sier at hun ikke på noen måte har hatt del i hans komposisjonsarbeid. «Men det har heller ingen andre hatt», tilføyde han.

Borghild Holmsen var ofte gjest i Sæveruds hjem, og han moret seg meget over et uttrykk hun gjerne brukte: «Å undervise Sæverud er som å finne gull i Kongo»: Sæverud omtaler ellers Borghild Holmsen som en lærer med solide kunnskaper, men beklaget at disse kunnskaper var hentet i Leipzig. Vi skal ikke her gå nærmere inn på årsakene til denne beklagelse, men nevne at Borghild Holmsens omfattende kunnskaper gjorde at flere tidsskrifter nøt godt av hennes fine musikkhistoriske bidrag.

Ved Normandies 1000-årsfest i Rouen i 1911 fikk hun det ærefulle oppdrag å holde foredrag om gammelnorsk musikk, og det var vel i den forbindelse at hun ble tildelt ordenen Officier l’ Akademie fransaise.

I Bergen var hun i flere år musikkanmelder i «Arbeidet» og i «Bergens Arbeiderblad», og fra Leipzig sendte hun hjem interessante og velformede anmeldelser av opera- og konsertbegivenheter, bl.a. til «Verdens Gang». Videre kan nevnes at Borghild Holmsen var en verdifull medarbeider ved opprettelsen av Bergens Musikkbibliotek.

I boka om Harald Sæverud som kom ut til hans 70-årsdag, skriver Sigmund Torsteinson morsomt og levende om mannen og musikeren, og han gir her en sikkert treffende karakteristikk av Borghild Holmsen: «Det var som noe av hennes ungdomsglans lå om henne fremdeles. Hun var muntrere og ureddere i sin form enn mange andre, stimulerende og uakademisk. Ikke så lite av en original. Hun visste å ta seg av sin unge elev eller på den rette måten støttet hans selvtenkning og lot det stå til og lo en trillende latter når hun syntes det bar for vidt over stokk og sten».

Borghild Holmsen døde i Bergen 6. desember 1938.