Hopp til hovedinnhold

Max Axe

av Trond Blom — sist endret 2023-03-29T13:30:42+02:00
Spaghettikøntri fra byen mellom de syv fjell.

Max Axe
Here Comes Max Axe Ridin’ Again
Etiquette records ; 008,

1985. – 1 EP

Tøff tittel på en EP som ikke inneholder noen låt ved samme navn, men derimot disse tre:  Poor Lonesome Cowboy, Moonshine og Kentucky Fried Friday. Og tøff er også sjefen sjøl, på EP-coveret, sittende overskrevs på Black Boy med ”øksen” hevet, men det går troverdige rykter om at Max Axe red med Bybanen da han avla Musikkavdelingen sitt generøse besøk i forrige uke; da han donerte ikke mindre enn to skatter til samlingen: den dette handler om, samt Thomas Ryers Hevns smått legendariske Frøken Bolle. Det har seg nemlig slik at bak både Thomas og Max lurer Reidar, nærmere bestemt Karlsen!

Med seg i banden som ga ut disse galopperende låtene hadde han post-pønkerne Gisle ”the bad” Frøysland (git.), Jørgen ”the good” Knudsen (bass) og Tom ”the ugly” Rasmussen (tr.) – alle med skummel fortid i Alle Tiders Duster (Skatter og rariteter nr. 15, 18/9-09).

Da Max Axe albumdebuterte på ærverdige Toots records, med Espontaneous et par år seinere, var bandet forsterket med Line Sæverud og Knut Sundal. (Sistnevnte med i Skatter & rariteter nr 3, 19/6-09, som medlem av Shjakk.)

Rasmussen fulgte Karlsen over i nevnte Thomas Ryers Hevn, og seinere til fortsettelsen Stiftelsen Thomas Ryer (albumet Far Away in Canada, 1998). Knudsen er siden kjent som elektronika-artist (Information) og samtidskomponist. Frøysland steg også ned fra hesteryggen og dannet i tur og orden Traktor og David Brown (!). Siden forlot han også denne typen trekkraft og viet seg til elektronisk kunst innenfor både lyd og bilde.

PS: Black Boy tilhørte Roligheten ridesenter.

Publisert i BAs papirutgave fredag 17. september, 2010.