Hopp til hovedinnhold

The Last Guardian

av Grimmalkin Hiestand sist endret 2022-09-11T15:00:41+02:00
Jeg har ventet siden 2008 på dette spillet.
Fumito Ueda ; Kenji Kaido

ICO & Shadow Of The Colossus

Team Ico, 2011, Japan

Project Trico, det som endte opp med å bli The Last Guardian

Jeg er så gammel at jeg husker da jeg kjøpte collectors edition av Ico på Playstation 2, på Spiderman som lå bak Permanenten, way back in the days. Jeg husker gleden av å se på skjermbilder fra Shadow of the Colossus, før det kom ut, og jeg var såpass lite oppdatert på teknologi at jeg ikke tenkte over at frameraten falt ned til rundt 20 frames i sekundet på heftige sekvenser. Jeg husker også den første traileren som ble lekket av The Lost Guardian, eller som det het da: Project Trico, tilbake i 2008, mens jeg satt på skolebenken.

Siden den gang har det gått 9 år, playstation 3 kom og gikk, playstation 4 er her, og jammen kom ikke The Last Guardian til livet også. Så, har det vært verdt ventingen?

Jeg kjøpte det første helgen jeg hadde fri fra jobb, med tanke på at nå skulle jeg runde det over helgen, og til min store glede, så var alle de tingene jeg elsket med de to første spillene i serien der; En mystisk historie, en sårbar protagonist og et nært forhold til en npc.

Og de har absolutt gjort en god jobb med alle delene, Trico, fabeldyret som du gjør om til din venn, oppfører seg virkelig som et dyr. Trico både leker, sniffer, bader, hopper, klør seg bak øret, vil kose og trenger mat. Som et skikkelig kjæledyr.

Kose kose <3 <3

Og det er for min del grunnen til at det ikke lever opp til forventningene. Jeg vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli gammel og grå, men det at Trico oppfører seg som et kjæledyr, er kilde til noen søte øyeblikk, men dessverre også en kilde til stor frustrasjon. På mangfoldige steder i spillet til nå har jeg bare måttet slutte å spille. For Trico hindrer meg flere steder i å komme videre i spillet. Jeg vet nøyaktig hvor jeg skal og hvordan jeg kommer dit, men fordi jeg avhenger av et utrent dyr til å komme meg dit, så ender jeg opp med å vente på at Trico blir ferdig med å leke før den kommer og hjelper meg dit jeg skal. Og for en som har vokst opp med dyr hele livet, så er ikke det så søtt lenger å måtte vente på en hund eller katt som gjør noe jeg ikke ønsker at de gjør. Så hver gang Trico ikke kommer for å hjelpe meg, trigger det minner fra da jeg som liten måtte på tur i regnværet med hunden som bjeffet for ingen grunn, eller da jeg måtte plukke opp bæsj eller vaske opp spy.

Du går feil vei Trico.

Det som gjør det enda mer frustrerende, er at dette er en dynamikk de har gjort både i Ico og Shadow of the Colossus. I Ico måtte du veilede en jente, men siden hun var et menneske, var hun mye mer medgjørlig. Hun ble ofte tatt av mørke skapninger som ville skade henne, men da blir det en utfordring du har en direkte kontroll over, hun var avhengig av deg, du var ikke avhengig av henne. I Shadow of the Colossus hadde du den trofaste hesten din, som kom når du plystret, og red deg over et stort og nydelig landskap. I begge disse spillene så hadde dine mystiske vennskap en subtil, men viktig påvirkning på historien, mens i The Last Guardian så føles det som om du prøver å dele sofa med en grand danois.

Jeg bare sitter her jeg, ikke tenk på meg.

I Ico og Shadow of the Colossus kan du ta den tiden du trenger til å kontemplere over hendelsenes påvirkning på historien, du har tid til å beundre omgivelsene og alt skjer i ditt eget tempo. I The Last Guardian må du bruke store deler av tiden din til å prøve å få Trico til å gjøre som du vil, dette tvinger deg til å veldig ofte stå på et sted og peke på en dør, eller en klippe, eller at du sitter på Trico og prøver å desperat peke i riktig retning, mens Trico velger å ta deg med på en liten tur. Og når du endelig har løst en gåte og vil komme deg videre, så må du vente på at Trico gjør seg ferdig med hva nå enn den holder på med. Som å bade.

Vi har ikke tid til dette Trico.

Tingen er, å ha kjæledyr er hardt arbeid. De trenger konstant stell, mat, vann og selskap, og du kan ikke få dem til å gjøre alt du ønsker, de gjør i hovedsak det de selv vil, og om de hører på deg? Ja da gjør de det vanligvis i sitt eget tempo. Disse reglene gjelder også for Trico dessverre, og istedenfor å minne meg på alle de gode erfaringene jeg har hatt med kjæledyr opp gjennom årene, så minner de meg på de dårlige.

Så for min del blir det litt vanskelig å anbefale dette spillet. Jeg tror du vet selv om du vil like dette spillet eller ikke, uavhengig av denne anmeldelsen. Er dyr bare søte og snille skapninger som skal dulles med og lekes med, da tror jeg kanskje dette spillet er midt i blinken for deg. Om du liker dyr litt mer på avstand, og en gang i blant, ja da tror jeg at jeg må si at dette ikke nødvendigvis er spillet du bør gå etter. Spillet i seg selv er flott, omgivelsene er fortryllende, og historien er spennende, men du må ta deg av et stort og krevende kjæledyr for å komme deg gjennom det hele.

Heldigvis kan jeg alltids bare fyre opp Ico eller Shadow of the Colossus på Playstation 3 om jeg skulle ønske en lignende, men bedre gjennomført, opplevelse. De kan du også lese om her https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/spill/tips-og-nytt/ico-shadow-of-the-colossus og låne på biblioteket.