av thea — sist endret 2012-03-13T13:14:22+01:00
Bymuseets Sigurd Sandmo trekker linjer mellom Spinalonga og Bergen torsdag 5. mai.

Gripende beretninger om Leprasamfunn

 
Torsdag 5. mai. Påmelding til infoskr@bergenbibliotek.no eller 55568557. Inngang kr. 30.- inkludert inngang til Lepramuseet. Kvelden starter i Hovedbibliotekets auditoruim kl. 19. Velkommen!

Romanen Øya av Victoria Hislop foregår på den greske øyen Spinalonga, et av historiens mange isolerte leprasamfunn. Få nordmenn kjenner disse samfunnene bedre enn Sigurd Sandmo, tidligere direktør på Lepramuseet og nå utstillingsleder på Bymuseet i Bergen. Gjennom internasjonalt formidlings- og menneskerettighetsarbeid har han god kjennskap til Spinalongas mange søsterinstitusjoner i flere deler av verden, og har også besøkt flere slike leprainstitusjoner selv. Han møtte også Victoria Hislop da hun besøkte Norge i 2009. Med utgangspunkt i Øya trekker Sandmo de historiske linjene mellom det lille samfunnet på Spinalonga og de berømte leprainstitusjonene i 1800-tallets Bergen, der legen Armauer Hansen oppdaget og beskrev sykdommens årsak, leprabasillen, i 1870-årene. Kvelden avsluttes med et stemningsfullt besøk på Lepramuseet. 

Om Spinalonga

Spinalonga (gresk: Σπιναλόγκα, offisielt navn Kalidon) er en øy øst for Kreta, ved inngangen til Mirabellogulfen, som fra 1700-tallet og utover  etter hvert ble forlatt. I 1903 bestemte den greske stat at alle spedalske i hele landet skulle plasseres på Spinalonga, isolert fra resten av befolkningen. De spedalske skapte sitt eget samfunn, med kirker, skole, kafeer, butikker og sykehus. De bygde sine egne boliger i det gamle fortet. Det ble i alt ført ut 760 mennesker som ble plassert på øya, og det ble født 36 barn her. Disse barna ble sendt inn til legesjekk på fastlandet, og dersom de var friske, ble de tatt fra foreldrene og plassert i fosterhjem eller hos slektninger.

Det var ikke forbudt for friske mennesker å gå i land på Spinalonga, men det fantes regler om hvordan de skulle forholde seg der. Ingen omfavning, og de skulle ikke spise ved samme bord.

De spedalske måtte leve her ute helt til 1957, over 50 år. Da var medisin og behandling blitt betraktelig bedre, og de ble plassert på sykehus i Aten. Spinalonga var den siste kolonien for spedalske i verden. Nå er øya en stor turistattraksjon, som årlig tiltrekker seg 30 000 mennesker som reiser ut til øya for å se og bli fortalt hvordan livet var på Spinalonga. Navnet Spinalonga betyr «lang torn».

Om Leprahospitalet i Bergen

 

Siden tidlig på 1400-tallet har Leprahospitalet i Bergen hatt sin plass i det bergenske bybildet. Institusjonen har gjennomlevd århundrene med samfunnet omkring, på en måte som en del av det, på en annen måte som en egen by i byen. St. Jørgens Hospital har opplevd både oppgangstider og nedgangstider, berømmelse og glemsel.

 

Fra omkring 1850 til 1900 var Bergen en internasjonal leprahovedstad, med tre leprasykehus og den største konsentrasjonen av pasienter i Europa.

Også en berømt vitenskapelig historie er knyttet til kulturminnet St. Jørgen. Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873 representerte et gjennombrudd for 1800-tallets lepraforskning, og det norske lepraarbeidet har hatt stor internasjonal betydning også på andre felt. Lepramuseet forteller om sykdommen og dens historie i Norge, om livet på hospitalet og de berømte norske bidragene til lepraforskningen.

Velkommen til en spennende kveld på Hovedbiblioteket og Lepramuseet torsdag 5. mai!