av admin sist endret 2016-09-17T00:31:34+01:00
Last ned hele rapporten
fra ABM-utvikling sine sider.

Høsten 2004 tok folkebibliotekene i Stavanger, Trondheim, Oslo og Bergen initiativ til en bred kartlegging av brukeradferd i bibliotek. Universitets- og høgskolebibliotekene i byene ville også delta. Kartleggingen (i form av observasjon av et stort antall brukere) av brukeradferd i bibliotek, skulle særlig se på all annen bruk enn lån eller levering, dvs. biblioteket som læringsarena og som møtested. Det innbefattet også å fange opp studenters og skoleelevers bibliotekbruk. Det skulle utvikles gode undersøkelsesmetoder som kunne brukes andre steder.

 

De fire storbybibliotekene hadde samarbeidet fra tidlig i 90-årene om brukerundersøkelser, bl.a. mer tradisjonelle, spørreskjema-baserte, som anga brukernes versjon av hvilke tilbud og tjenester de brukte, og hvor tilfredse de var med disse tjenestene. Jevnlig utveksling og sammenstilling av bibliotekenes egne statistikker og tellinger har også gitt mye informasjon om besøk og lånere og om lån/levering.

Når man ønsker å få nærmere innsikt i all bruk, og i brukernes reelle adferd, - som ikke alltid samsvarer med hva de selv oppgir i spørreskjema - er bruk av observerende metode å foretrekke. Den danske undersøkelsen ”Brugernes adfærd på folkebibliotekerne. Trafiktælling 2004” som Kommunenes Landsforening gjennomførte i 21 store og små danske bibliotek, ble derfor en inspirasjon. Den ga et interessant oversiktsmateriale og viste bruk av nye metoder. Trafikktellingen var en kvantitativ undersøkelse, dels utført med kvalitative metoder, og gjorde ikke krav på å være fullt ut vitenskapelig og representativ.

Prosjektet ble utviklet av de fire storbybibliotekene gjennom to søknadsrunder fra 2004 til 2005. Søknadene utløste i alt 650.000 kroner fra ABM-utvikling og deretter 200.000 fra KS v/Program for storbyrettet forskning. KS la inn en forutsetning om at Kristiansand kommune ble med i prosjektet. Med i alt fem deltagende folkebibliotek ble inkludering av byenes fagbiblioteker etter hvert utsatt.

Det viste seg at prosjektet stilte krav til innsikt i en undersøkelsesmetode som var ganske ny for mange forskningsmiljøer, og observering og kartlegging i stor skala så ut til å være en utfordring. Prosjektledelseskapasiteten måtte økes, og avdelingsleder Toril Høimyr fra Deichmanske bibliotek ble engasjert på timebasis fra våren 2007. Styringsgruppen besto av de fem byenes biblioteksjefer.

Tilbudsinnbydelsen for brukerundersøkelsen ble klar i juni 2007, og resulterte i kontrakt med Sentio Research Norge AS, inngått i september. Med Sentio på plass ble registreringsskjema utviklet, og observatørkorps opplært. De deltakende bibliotek stilte betydelig arbeidskraft til disposisjon ved forberedelse og gjennomføring av undersøkelsen i det enkelte bibliotek.

Gjennomføringen ble likartet og godt koordinert og utført på disse tidspunktene:

 

  • Oslo: mandag 29. til onsdag 31.oktober og torsdag 8. tom lørdag 10.november, i alt 6 dager.
  • Bergen: mandag 22 til onsdag 24. oktober og torsdag 8. tom lørdag 10. november, i alt 6 dager
  • Trondheim: mandag 5. tom søndag 11. november, i alt 7 dager
  • Stavanger: mandag 5. tom søndag 11. november, i alt 7 dager
  • Kristiansand: fra torsdag 1. tom onsdag 7. november, i alt 6 dager

Endelig rapport fra Sentio forelå i mars/april 2008.

Resultatene av undersøkelsen

Styringsgruppen oppfatter at resultatene som fremkommer gir et representativt bilde av brukeradferden i store hovedbibliotek. De samsvarer også bra med bibliotekenes eget tallmateriale og observasjoner. For de aller minste prosentgruppene er det mer usikkert hvor representative funnene er (jfr. Sentios metode-kapittel), og det kan for eksempel gjelde for barn som brukere på hovedbibliotekene.

Hva brukerne gjør på biblioteket utover lån/levering, er svært interessant å få bedre svar på. Bare 46% av brukerne i den norske undersøkelsen låner eller leverer - resten bruker tid på andre aktiviteter. I Statistisk Sentralbyrås bibliotekundersøkelse* oppgis det at de fleste bibliotekbrukerne låner medier med hjem. Dette skulle tilsi at svært mange av brukerne låner, men langt fra hver gang de oppsøker biblioteket.

Undersøkelsen har sett på bibliotekenes samlete funksjon som møteplass. Møteplassbegrepet har ulike aspekter, men i denne undersøkelsen har vi måttet begrense oss til å se på biblioteket som arena for ”direkte samvær mellom mennesker”. En møteplass kan også defineres som å være et sted åpent for alle, der mennesker ser hverandre og gjør ting parallelt uten å ta direkte kontakt med hverandre. Biblioteket er nettopp en typisk arena for slike ”lavintensive møter”, (Audunson 2005)**, men denne dimensjonen ved møteplassfunksjonen er ikke undersøkt i denne kartleggingen. Det er ønskelig å få belyst dette aspektet i andre typer undersøkelser.

Bibliotekenes rolle som "læringsarena" kan avleses både i det at mange bruker biblioteket som arbeidssted, men også i det at de bruker tid på å lese, bla og orientere seg i et bredt medietilbud.

Det er interessante ulikheter mellom de fem hovedbibliotekene, bl.a. forholdet mellom hovedbibliotek med og uten et større filialnett, hovedbibliotekenes størrelse og innredning og avdelingers beliggenhet i bygget. Dette gjør at undersøkelsen også kan illustrere bruk i forhold til ulik utforming av biblioteklokalene og av tilbudene og avdelingene.

Beskrivelsen av bibliotekene (se vedlegg) er informativ i forhold til flere av disse ulikhetene.

Sammenligning med de to større danske undersøkelsene, hhv. KLs trafiktælling i 21 større og mindre folkebibliotek (2004)*** og Århus-undersøkelsen**** viser at det er flere likhetspunkter i resultatene for de tre ulike undersøkelsene.

I KLs undersøkelse ble det ikke stilt spørsmål til brukerne, og den har derfor ingen opplysninger om språk og bare skjønnsmessige opplysninger om alder. Siden den norske undersøkelsen gjelder store byers hovedbibliotek, er det verd å legge merke til at KLs trafiktælling angir at det er noen tydelige forskjeller mellom store og små bibliotek. Små bibliotek har til dels et stort antall barn som brukere, opp til 60%, og blant de voksne har de flere "lånere" enn andre typer "besøkende".

Gruppen barn og gruppen "besøkende" (som altså ikke låner) oppholder seg lengst på biblioteket, hhv. 34 og 35 minutter i gjennomsnitt, mens "lånerne" bruker kortere tid, og for eksempel kortere enn våre norske lånere.

Hovedbiblioteket i Århus' trafikktelling ligner mest på vår "Brukeradferd" - og den kan være vel så interessant å sammenligne med ut fra bibliotekets størrelse og tjenestetilbud.

I Århus er menn i flertall (54%) blant brukerne, mens de utgjør 47% i de norske bibliotekene.

Århus har brukt en noe annerledes aldersinndeling enn i den norske undersøkelsen, men aldersfordelingen på brukerne er rimelig lik, bortsett fra at 19 - 40 åringene kan se ut til å være overrepresentert i større grad på de norske hovedbibliotekene enn de er i Århus.

Gjennomsnittlig tid brukt på bibliotekbesøket er en god del høyere i de norske bibliotekene enn i Århus, 35 minutter mot 24 minutter.

I Århus låner langt flere brukere (langt mer) materialer med hjem, hele 41,8% mot 30% i den norske undersøkelsen. Det forklarer en del av forskjellen i tidsbruk, for også i andre typer undersøkelser registrerer man at "lånerne" gjør seg raskere ferdig på biblioteket enn de øvrige "besøkende". Ulikhetene mht. lån stemmer også godt med de offisielle bibliotekstatistikkene i begge land, der norske bibliotek har langt under halvparten av det danske utlånet, mens besøkstallet ved de større norske bibliotekene likevel er omtrent like høyt som i tilsvarende danske.

Århus har også vært opptatt av hvordan biblioteket blir brukt som møteplass og til "sosialt samvær". I Århus fanger undersøkelsen opp at det er 21,3% som enten kom sammen med noen eller møtte venner og familie på biblioteket. Dette samsvarer med tall for Bergen (21%), den byen som i størrelse og filialnett mv. ligner Århus mest. I vår norske undersøkelse er ellers gjennomsnittet for de fem byene hele 26%.

I Århus-undersøkelsen ble det spesifisert at det sosiale element spilte en tydelig rolle for 13% av de besøkende, slik observatørene skjønnsmessig vurderte det. Vår norske undersøkelse forsøkte ikke å fange opp dette forholdet, men konstaterte bare hvor mange som var sammen med andre under bibliotekoppholdet.

Ut fra dette og ut fra forholdet mellom besøkstall og utlånstall i andre lands nasjonale bibliotekstatistikker kan man reflektere over hvorvidt norske bibliotek spiller en større rolle som sted å oppholde seg, for en større andel av befolkningen, enn i en del andre land man kan sammenligne seg med. Tallene fra de fem norske hovedbibliotekene illustrerer slike forskjeller mellom landenes bibliotekvesen.

Styringsgruppen tillater seg å konkludere med at undersøkelsesopplegget trygt kan anbefales som et pålitelig og nyttig redskap for å få mer kunnskap om brukeradferden på egen institusjon. Både bibliotek, museer og andre formidlingsinstitusjoner kan bruke opplegget.

Vi håper mange norske bibliotek og andre institusjoner vil ta i bruk dette redskapet i bruk for å få innsikt i aspekter ved brukeradferden som ikke så lett fanges opp ved andre metoder.

Referanser:

*Buskoven, Nina Kristin: Undersøkelse om bibliotekbruk. SSB 2006

http://www.ssb.no/emner/07/02/30/rapp_200614/rapp_200614.pdf

**Audunson, R. (2005). The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context: The necessity of low-intensive meeting-places. Journal of Documentation, 61(3), 429-441.

***Brugernes adfærd på folkebibliotekerne. KL's trafiktælling 2004.

 

****Møller, Mikkel Randlev: Trafikanalyse. Brugerne på Hovedbiblioteket i Århus. Århus Kommunes Biblioteker, 2005

http://www.aakb.dk/graphics/portal/bibliotekerne/Trafikanalyse2005.pdf

TekstansvarligTrine Kolderup Flaten, Biblioteksjef

Sist oppdatert 10. Juni 2008

© Bergen. Off. Bibliotek 2008