Hopp til hovedinnhold

Om døden for de minste

av Liv Oddrun Larsen sist endret 2021-09-09T18:08:05+02:00
Grossmann, Kari

Lillesøster og Mimmi

Gyldendal, 2007, Norge
barn

- Hvordan kan vi være levende, når vi er i himmelen og er død? Spørsmålet kom fra en fire år gammel ettertenksom pjokk, og det ble etterfulgt av en heller forvirret taushet fra de voksne omkring. For hva skal man svare når smårollingene begynner å stille eksistensielle spørsmål?

I bildeboken "Lillesøster og Mimmi" av den norske forfatteren og illustratøren Kari Grossmann er Lillesøster og mamma på vei for å stelle graven til Mimmi. - Er Mimmi død i dag også? spør Lillesøster, som savner sin gamle venninne. For hva er det egentlig å være død? Og skal mamma og pappa dø også? Lillesøster har mange spørsmål, og mamma svarer som best hun kan.

Døden som tema i bildebøker er etter hvert ikke så rent sjelden. Flere norske forfattere, blant dem Bjørn Arild Ersland, Stian Hole, Erling Forfang, Erlend Mo, Anne Kristin Aasmundtveit og Wenche Øyen har utgitt bildebøker som på ulike vis tematiserer døden. En av de tidligste og kanskje fineste bildebøkene er Marit Kaldhols prisbelønte "Farvel, Rune" fra 1986. For de aller yngste kan imidlertid mange av disse bildebøkene bli for krevende språklig og innholdsmessig. Døden slik den tas opp i "Lillesøster og Mimmi" møter tre-fireåringen på deres premisser gjennom handling, ordvalg og illustrasjoner. Bildeboken har form av en dialog mellom mor og barn, og den enkle, spørrende teksten gir fin grobunn for videre undring og samtale mellom et barn og en voksen formidler. Kari Grossmanns karakteristiske, fargerike illustrasjoner skaper en varm og trygg ramme rundt et vanskelig tema.

Kari Grossmanns øvrige ni bøker om Lillesøster tar opp hverdagslige situasjoner med høy gjenkjennelsesfaktor for barn i barnehagealder. Det handler om å gå i barnehagen, om å slutte med bleie, om å gå til tannlegen, om å være yngstemann på skitur og om å være med pappa i butikken. Bøkene har gjerne småfrekke poeng med stor appell til småbarnshumoren, som når Lillesøster, etter å ha forsynt seg i smug med sjokolademus i butikken, velger å spytte godsakene ut igjen i butikkens velfylte sjokoladebeholder. Eller når hun i dokø nekter å tisse i bleien og i stedet tisser i pappas hatt ...