Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
av trondbj — sist endret 2016-09-21T13:30:29+00:00 ReadSpeaker Lytt
Den 13. januar 1904 får Hildur Rabe en helt ubeskrevet, vakkert innbundet bok i gave, en poesibok. Ofte ble slike bøker utstyrt med et vers på første side, et selvforfattet dikt med ønske om at gaven må bli sin nye eier til glede. Men Agnes er ganske ordfattig i sin hilsen til søster Hildur. Det får holde med til og fra pluss dato.

Bla i boken

Les Storaas' essay

Boken som tidslinje


Hildur Rabe (1870–1953) var datter av musikkhandler Carl Rabe. Hun var nest yngst i en søskenflokk på seks. Allerede som småpike lærte hun musikkhandlerfaget, og skulle etter hvert overta driften av familiebedriften, både som impressario og note-/instrumenthandler. Hildur forble ugift gjennom hele livet, men var, som man kan lese av hilsenene, en omsvermet og godt likt dame.

HildurRabe

(Store Markevei 38: Mest sannsynlig er det Hildur som står i trappen.*)

13. april 1858 åpnet Carl Rabe musikk- og instrumenthandel, musikkforlag og musikalsk leiebibliotek. Etter Carl Rabes død 15. mai 1897 ble forretningen drevet videre av de fire døtrene Gertrud Marie (1862–1936), Agnes Therese Wilhelmine (1866–1950), Hildur Elisabeth (1870–1953) og Dagny (f. 1878-1947). Rabes firma var i mange år en betydelig kulturinstitusjon i Bergens musikkliv, vel ansett både i inn- og utland. Konsertbyrået arrangerte besøk av tidens store kunstnere.

Ovenstående er sakset fra: Kari Michelsens Musikkhandel i Norge : en historisk oversikt (Norges musikkhandlerforbund, 1980)

I boken Ibsen i Bergen (red.: Johan Fredrik Kroepelien, Bergen historiske forening, 2006), kapittelet Orkesteret (ved teateret), står det:

Både Ole og Edvard Bull har sett nødvendigheten av å bruke tyske musikere i dette nasjonale foretagende. Det gjaldt bl.a. konsertmesteren, Carl Rabe (1829-1897), som kom til Norge med det tyske underholdningsorkesteret Schwarzenbacher-kapellet i 1850. Han slo seg ned i Bergen og startet etter hvert musikkforretning og konsertbyrå i byen.

Hildurs poesibok

I denne boken har store, betydelige kunstnernavn, komponister, dirigenter, musikere og andre kulturpersonligheter fra hele Europa skrevet de skjønneste hilsener og lykkønskninger, enkelte direkte amorøse. Kalligrafisk er minneboken en nytelse, og flere av hilsenene består av små notelinjer.

I minneboken finnes hilsener fra Hans Wiers-Jenssen, Olav Kielland, Edvard Grieg, Robert Kajanus, Johanne Dybwad, Siegfried Wagner, Selim Palmgren, Lillebil Ibsen, Percy Grainger, Johannes Wolff, Cally Monrad, J. L. Mowinckel, Sverre Jordan, Magda Blanc, Bjørn Bjørnson, Hugo Alfvén, Camilla Wicks, Robert Riefling, Julius Röntgen, Johan Halvorsen, Christian Sinding, Anne Brown, Hildurs gode venninne Nina Grieg og mange, mange flere. Et par hundre hilsener og autografer fordelt på 140 sider, i et tidsrom som spenner fra 1904-1952.

Noe av det første som slo oss da vi første gang bladde i boken - dette er jo akkurat som Facebook! Bare for hundre år siden; derav navnet Hildurs vegg. Derfor har vi også kronologisert "innleggene" på en egen tidslinje; hilsenene er nemlig skrevet der man har funnet en ledig plass, og man har ikke tatt hensyn til at fremtidige bibliotekarer skulle kunne ønske seg en stram orden. Hvis man vil, kan man også bla i boken fra side 1 og utover. Vi hyret journalist og biograf Reidar Storaas til å transkribere og tyde minneboken - han har også skrevet et essay der han kommenterer en del av hilsenene.

 

Carl rabe

Carl Rabe med to av døtrene på Voss. Men om det er Gertrud, Agnes, Dagny eller Hildur, det vet vi ikke. (Foto fra boken Ibsen i Bergen.)


* Lille- og Ytre Markevei eksisterer fremdeles, mens Store Markevei nå bare heter Markeveien. Nummereringen er imidlertid helt annerledes, og vi er ikke sikre på hvilket hus det var som hadde nr. 38 i Store Markevei, men det er flere ting som tyder på at det er samme hus som i dag huser Eplebutikken i Markeveien.