Anne-Cath. Vestly 100 år!

I samband med 100-årsjubileet presenterer eit lite knippe av biblioteket sine 50-, 60-, 70- og 80-talsbarn sine beste leseopplevingar frå Vestly sitt forfattarskap, og viser kvar ein kan lese bøkene i dag. For barn av 2020 kan desse bøkene vere ein tidkapsel, og vi trur at mange av dei har eit potensielt publikum, også i dag.

Skribentar: Elisabeth Skråmestø Wyller, Kristi Guldberg og Janne Ingrid Strand.

15. februar 2020 ville Anne-Cath. Vestly ha fylt 100 år. Dei som har det næraste forholdet til Vestly og den rikhaldige produksjonen hennar, er nok barn av 50-, 60-, 70- og 80-talet.

Vestly var kanskje den koselegaste stemma i Barnetimen for de minste, men det ho formidla var langt frå ukontroversielt eller tannlaust i den konteksten og tida det vart presentert.

For dei som ønsker å lese om Anne-Cath. Vestly sitt liv finst det fleire moglegheiter.

Anne-Cath. Vestly

Av Agnes Margrete Bjorvand, illustrert av Hans Jørgen Sandnes.

Agnes Margrete Bjorvand har skrive ein biografi for barn, som kom ut tidlegare i år. I denne boka blir ein kjend med mennesket Anne-Cath, og får mellom anna innsikt i korleis den sjenerte jenta vart skodespelar og seinare forfattar. Ein får vite kva som skjedde då Vestly fortalde barn at babyar kjem frå mødrene sine magar, og korleis ho levde dei siste åra av livet. Boka er illustrert av Hans Jørgen Sandnes som har bidratt med både reine illustrasjonar og sprelske detaljar i gamle fotografi. Boka er ein fin inngong til Anne-Cath. Vestlys liv og forfattarskap for barn mellom åtte og tolv år.

Boka kan bestillast her og lånast som ebok på EbokBib.

Elin Prøysen har skrive Vestly-biografien Veien til Tiriltoppen, som også er skrive for barn, den kan bestillast her.

For dei vaksne kan vi tipse om Vestly sine eigne memoarer, dei kan bestillast her.

Ole Aleksander

Janne er en av bibliotekets mest erfarne bibliotekarer, og hun husker spesielt godt Ole Aleksander fra sin egen barndom.

På 50-tallet var det ikke så mange barnebøker for yngre barn som nå. Ikke hadde man fjernsyn heller, men radio hadde de fleste. Barnetimen for de minste var populær, særlig når Anne-Cath. Vestly ledet den. I 1952 kunne barn i Norge høre de første fortellingene om Ole Aleksander. 

Ole Aleksander Filibom-bom-bom 

Ole Aleksander Filibom-bom-bom var Vestlys første bok. Ole Aleksander er fire og et halvt år og bor i 7 etasje i et høyhus i Oslo sammen med foreldrene og hunden Puffen. En dag han er ute kommer et musikkorps forbi og det er akkurat som om han hører «Filibom-bom-bom», så det vil han kalle seg heretter. I denne boken leser vi om alt han opplever og hvordan han blir kjent med sin aller første venn, Mons i det lille trehuset.

Boken kan bestilles her, eller leses på Bokhylla.no

Ole Aleksander på farten

Den andre boken i serien heter Ole Aleksander på farten. Her får vi lese om hvordan han blir kjent med Ida, som skal bo his sin tante Petra lenger nede i høyhuset, og dessuten blir familien hans større. 

Boken kan bestilles her, eller leses på Bokhylla.no

Ole Aleksander får skjorte 

I denne boken skal Ole Aleksander og Mons få være med og ta imot Idas foreldre som kommer med Amerika-båten. Både Mons og Ole Aleksander har fått en gave tilsendt fra Amerika. Det er lett for Mons å vise frem halstørklet han fikk, mens Ole Aleksander vil så gjerne vise hvor glad han er for den fine skjorten som var hans gave. Det blir vanskelig når han må ha tykke ytterklær så ingen ser den. Ole Aleksander finner han en løsning, men hvordan går det etterpå?

Boken kan bestilles her, eller leses på Bokhylla.no

Ole Aleksander og bestemor til værs 

I Ole Aleksander og bestemor til værs skal Ole Aleksander og vennene hans begynne på skolen. Men i tillegg skal han få være med på noe helt nytt, som ingen i familien hans har prøvd før. 

Boken kan bestilles her, eller leses på Bokhylla.no

Ole Aleksander på flyttefot

I Ole Aleksander på flyttefot, flytter familien til Tirilltoppen. Først møter Ole Aleksander noen kyr, og han begynner i andre klasse. Dette ble den siste boken med Ole Aleksander som hovedperson, men man kan fortsatt lese litt mer om ham, for han dukker opp i noen andre bøker fra Tirilltoppen også.

Boken kan bestilles her, eller leses på Bokhylla.no

Det var et artig gjensyn med Ole Aleksander og noe hadde jeg helt glemt ut.

Aurora, Guro og ein gut som heiter Kaos

Kristi er barn av 70-talet, og rakk å bli kjend med mange av Vestly sine karakterar i løpet av barndomen. 

Aurora

Aurora har nett flytta inn i blokk Z i drabantbyen Tirilltoppen, og synes det er vanskeleg å finne seg til rette.  Akademikarforeldra hennar snur tradisjonelle kjønnsroller på hovudet, og i ei verd der husmødrene rår grunnen, stikk den vesle familien seg ut.

Mor er jurist, far steller hus og barn medan han skriv doktorgradsoppgåve (Imponerande heimekontorregime som me kan lære av i desse koronatider!).

Aurora gjer det ho kan for å forsvare foreldra sine livsval, medan ho sjølv prøver å finne sin plass i blokka. I samtida var serien full av likestillingskrutt, no er han meir som ein nostalgisk tidskapsel, men kjensla av å ville passe inn er tidlaus og snakkar til oss også i dag.  

Det kom ut i alt sju bøker om Aurora i perioden 1966–1972, alle er tilgjengelige for bestilling her: Aurora i blokk Z, Aurora og pappa, Aurora og den vesle blå bilen, Aurora og Sokrates, Aurora i Holland, Aurora på hurtigruten og Aurora fra Fabelvik.

Dei kan også lesast gratis på bokhylla.no: Aurora i blokk Z, Aurora og pappa,
Aurora og den vesle blå bilen, Aurora og Sokrates, Aurora i Holland, Aurora på hurtigruten og Aurora fra Fabelvik.

Guro

Guro har nett mista far sin, og ho og mora Erle må flytte frå Gampetreff til byen for å starte på nytt utan han. Dei har ingen stad å bu, så først tek dei inn på pensjonat. Her blir dei gode vener med Tullemor som jobbar på telegrafen.

Erle får snart jobb som vaktmeister på Tirilltoppen, i blokk Z, som vi kjenner frå bøkene om Aurora. Her blir Guro vener med Sokrates, veslebror til Aurora, og ho spelar fiolin hjå musikklærar Allan. Guro finn stor glede i den klassiske musikken, og etter kvart også i å vere med i Tiriltoppen Frydefoniorkester.

Erle finn kjærleiken på nytt med Bjørn, og Guro får ein ny familie; stebroren Lille-Bjørn og hunden Personligheten. I bøkene om Guro møter me også fleire personar frå andre Vestlybøker; både Ellen Andrea, tante Rundtomkring og den gamle snekkaren på Gampetreff frå bøkene om Knerten, og mormor og dei åtte ungane dukkar opp på Tirilltoppen.

Det kom ut i alt 7 bøker om Guro i perioden 1975-1981, og dei kan bestilles frå biblioteket her.

Det er også mogleg å lese dei på bokhylla.no:

Guro, Guro og nøkkerosene, Guro alene hjemme, Guro og fiolinen, Guro og Lille-Bjørn, Guro på Tirilltoppen og Guro og Frydenfoniorkesteret

Kaos 

Den siste serien Vestly skrev handler om Kaos, eller Karl Oscar som han egentlig heter. Kaos bor i Vetleby, med far som kjører fjellbuss og mor som er apoteker. Han går hos en dagmamma, som har en sønn som heter Bjørnar. Bjørnar har ryggmargsbrokk og sitter i rullestol.

Når Bjørnar og Kaos leker blir rullestolen en tryllestol, som kan være både romskip og mye annet rart. Ofte leker guttene at de drar ut i verden på oppdagerferd. Etter hvert blir vi også kjent med Lilla Olaug og Lubben, og de fire barna danner en klubb. Bøkene er preget av det politiske klimaet på 80-tallet. Den tar opp temaer som nedrustning og internasjonal solidaritet, inkludering og likeverd.

Det kom ut fem bøker i perioden 1982-1987, og alle kan bestilles frå biblioteket her.

De er også tilgjengelige på bokhylla.no: Kaos og Bjørnar, Lilla Olaug og Lubben, Kaosgutten i Vetleby og verden, Kaos førskolegutt og Kaos og hemmeligheten

For dei som er lystne på meir...

I samband med jubileumsåret finst det fleire nettsider, artiklar og andre ressursar tilgjengeleg.