Gamle bøker om igjen

Det finnes mange bøker om Mummifamilien, og denne er fantastisk nydelig. Har du merket hvordan noen bøker bare flyter av sted mens du leser? Ordene og setningene kjennes så lette og behagelige ut. I denne boka finner du et vidunderlig rikt språk, og en engasjerende og spennende fortelling.

Inne i huset var det varmt. Massevis av torv brant sakte i ovnen nede i kjelleren. Månen kom inn gjennom vinduet og skinte på det hvite vintertrekket over møblene og på krystallysekronen som var dekket med tyll. Og i stuen, rundt den største kakkelovnen, lå mummifamilien og sov sin lange vintersøvn.

Mummitrollet våkner helt plutselig opp fra denne lange søvnen, og begir seg ut i vinterlandskapet. Der er det andre som også er våkne, heldigvis.

Joda, Albert Åberg kjenner vi, men han holder koken, i alle fall i denne boka. Klassikeren om Albert som ikke får sove, den er såpass godt skrevet at den med sikkerhet kan leses igjen og igjen. Pappa som må løpe og hente drikke (saft faktisk!), skifte på senga, sjekke om det er løver i klesskapet, og til slutt finne bamsen under sofaen. En kort liten bok du aldri blir lei av?

Her er pappa. Han er for det meste snill. Nesten for snill. Slik som i kveld: enda klokken er mange så leser han et langt, fint eventyr om en hest. Deretter gir han Albert en klem og slukker lyset når han går. I døren sier han: “Godnatt og sov godt.” Men Albert vil ikke sove godt. Han vil ikke sove i det hele tatt.

Boka er oversatt av Tor Åge Bringsværd.

Her har vi en bok som går på rim, den farer så fint av sted. Nydelige illustrasjoner og en gripende historie om vesle vennen som ikke finner mammaen sin. Da er det godt å komme inn til Pinne og få litt suppe, mens grisen hjelper med trøst. Snart finner vi mamma!

Først mat i magen, så ei seng å sove i, min vesle venn. I morgon finn vi sikkert mamma og da blir allting bra igjen.

Dette er en fin liten bok å lese på kveldstid, og de vakre illustrasjonene bidrar til skikkelig kosestemning. Når du i tillegg gjør om stemmen din på de forskjellige replikkene, har du en innertier.

De fleste kjenner og velger den store klassikeren til Astrid Lindgren; Brødrene Løvehjerte. Kanskje du har denne til gode da? Det er en gladnyhet! Fortellingen er i samme gate som Brødrene Løvehjerte, det er en god del mystisk, noe litt mørkt og tungt i denne også. Men språket er så flott, og den er skikkelig god å lese, poetisk og stemningsfull:

Vi sank dypere og dypere til hovene til Miramis subbet borti tretoppene...så mykt, så mykt. Vi sank ned mellom lune, grønne greiner. Og så var vi i den dunkle skogen. Jeg har ikke vært i så svært mange skoger i mitt liv, men det finnes sikkert ikke noen som likner denne her. Den dunkle skogen hadde en hemmelighet. Jeg kunne kjenne at det var en stor og merkelig hemmelighet gjemt her, men månen hadde visst bredt et slør over den, så jeg ikke fikk vite noe. Ikke ennå.

Oversettelsen av Odd Bang Hansen er etter min mening den beste.