Det ingen ser av Anna Ahlund

I Det ingen ser av Anna Ahlund møter vi flere ungdom som går på Sibylla videregående i Sverige. Vi får synsvinklene til Sebastian, Johannes, Fride, Aron og Linn. Det hele starter på nyttårsaften med at Sebastian blir kysset av en jente han ikke har møtt før. Han bestemmer seg for å ha et nyttårsforsett om å kysse en ny person hver måned. Ryktet om nyttårsforsettet sprer seg raskt og han havner i både uventede og utfordrende situasjoner.

"Jeg kysser alltid fremmede på nyttårsaften", sier hun og retter på lua. Hun konstaterer det bare, eller er det en utfordring? Sebastian vet ikke riktig. "Jeg også", sier han, selv om det ikke r sant. Hun kremter og svelger." Vet du at nyttårskysset forteller hvordan resten av året kommer til å bli?" Sebastian drar vanten over munnen og rister på hodet." Hvordan kommer det til å bli, da?". Hun biter seg i leppa da hun legger enden av skjerfet over skulderen. "Det blir et fint år." Hun rynker panna og lar blikket sveipe over ansiktet til Sebastian. "Et overraskende fint år." (s. 10)

I Sebastian sin vennegjeng finner vi Fride som er forelsket og kjæreste med Miriam, Johannes som har et mørke i seg som ingen når helt inn til, og Yodit som er det nyeste tilskuddet i gjengen og prøver å finne sin plass. Linn og Aron er et søskenpar med ganske ulike interesser som begge krysser veier med den nevnte vennegjengen.

Anna Ahlund sin andre ungdomsroman har, som mange andre skandinaviske ungdomsbøker før, fått SKAM-stempelet. Denne gangen delvis med rette. Vi møter flere hovedpersoner i en vennegjeng og deres kjærester, vi møter definitivt mange som befinner seg utenfor det heteronormative, og deler av teksten består av SMS- og chattemeldinger.  Ungdommene i Det ingen ser utforsker egen seksualitet, og det fineste med boken er at det ikke "problematiseres" at Sebastian liker både gutter og jenter, at Aron er homofil, eller at Fride kalles hen. Det er helt naturlig, som det burde være i 2018. Det er godt at vi i litteraturen også kan få møte ungdom som er trygg på den delen av både egen og andres identitet, selv om det selvfølgelig ofte ikke er sånn.

Som i stadig flere av de beste ungdomsbokforfatterne før henne bruker Anna Ahlund en del kulturelle referanser. Ungdommene vi møter er nemlig opptatt av både musikk, billedkunst og litteratur. Karin Boye er den som får størst betydning i boken da flere av hennes dikt er med. 

Selv om Det ingen ser det har mye alvor og sterke følelser, oppleves den som mer feel-good enn trist. Boken er ganske lettlest med mye dialog og som nevnt noen meldingsutvekslinger.