Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Hei, det er meg!

av Anne Wang-Andersen sist endret 2017-08-30T13:19:39+01:00
Her skulle det stått litt om hva denne boka handler om, og så skulle det høres innmari tøft og spennende ut. Sånn at akkurat DU skulle få lyst til å lese den. Men jeg synes det er litt juks, egentlig, siden du kan finne det ut sjøl, hvis du gidder.
Nina E. Grøntvedt

Hei, det er meg!

Omnipax, 2010, Norge
978-82-530-3265-8
barn

Omtrent slik lyder baksideteksten på boka Hei, det er meg. Det er Oda som er "meg", og det er hennes dagbok vi aller nådigst får lov til å lese. Hver side er fylt av Odas tegninger, forseggjorte overskrifter, skriblerier, rebuser, dikt om f.eks forfatteren Arne Svingen eller drops (Oda elsker begge deler), lister over alt fra ”10 ting jeg synes er ekkelt”, ”her er noen av de tingene mamma skvetter av” til liste over ”ting jeg skriver lister om”. Nederst er Odas liste over 10 ting hun liker.

Oda er bestevenninne med den et år yngre nabojenta, Helle. De er bestandig sammen, og er ofte opptatt med Spionasjeklubben (for mange, mange år siden, da de var småunger hadde de en klubb som het Prompeklubben, men det har de I HVERT FALL IKKE nå, så barnslig!!). Selv om Helle er et år yngre enn Oda, er hun megakul og grei og kjempevoksen for alderen, skriver Oda, og hun kunne fint gått på samme trinn som henne selv. Oda har ei lillesøster, Erle, som hun konsekvent kaller Erlend, bare for å irritere. Helle sin storebror Stian er også én Oda elsker å irritere. Han er bare helt NERD og DUST. Han hører bare på Dum Dum Boys, og det er typisk for en Dum Dum Gutt, ifølge Oda.

Dette er en morsom og varmt fortalt dagbok, på høyde med gamle klassikere som Adrian Mole-dagbøkene og serien med Bert-dagbøker. Boka er nominert til Brage-prisen 2010 i kategorien Barne- og ungdomsbøker.

 

s. 38 i "Hei, det er meg!"