Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi på tema fellesskap rundt morgenpilsen, der han selv tilbrakte mange timer på pub sammen med sine informanter.
Skjælaaen snakker her om doktorgraden og om sin debutbok, Meningen med rus, som nettopp er utgitt.
Bokens baksidetekst:
Noen mennesker sitter på pub om morgenen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt?
Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være.
Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer Meningen med rus våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.