Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Reidar Storaas BT 1993 — sist endret 2016-09-17T00:10:18+00:00
På Troldhaugen står Griegs reisekoffert påført initialene "EG". Velbrukt og slitt i kantene er denne Griegs trofaste reisefelle gjennom mange år og land. Mye kunne den ha å fortelle om vandringsmannen.

I grunnen var Grieg på reisefot det meste av sitt voksne liv. Oppholdt han seg lenge på ett sted, fikk han lopper i blodet og strøk av gårde. En rastløs natur. Når en tenker på hvor tidkrevende og anstrengende det var å reise med den tids transportmidler, er det rent utrolig hvor mye han fartet omkring. Som gutt opplevde han at faren tok sønnene sine med på forretningsreise til London. Det var deres første opplevelse av fremmed land. Helt ukjent med forholdene utenfor hjembyen var han altså ikke da han som 15-åring dro alene til Tyskland for å studere. Første etappe fra Bergen gikk naturligvis med skip, men fra Hamburg kunne han ta toget like til Leipzig. Ute i Europa var jernbanenettet allerede godt utbygd.

Griegs reisekoffert, fra Troldhaugen

Edvard Griegs reisekoffert 

Mellom nord og sør skilte Alpene. I uminnelige tider hadde folk tatt seg over fjellpassene. Grieg skildrer hjemreisen etter sitt første besøk i Roma. Først over Comosjøen med båt. Deretter fulgte man dilligencen så langt veien rakk. Så slede over Splügenpasset til Chur i Sveits - "den mærkverdigste tour som jeg endnu har gjort". Farlig var det også, for stadig gikk snøskred. Isblokker løsnet oppe i fjellsidene og styrtet utfor. - "man satt i en sjæleangst der bragte sveden frem i alle porer" Turen fra Milano via Bodensjøen/Augsburg/Nürnberg til Leipzig tok fire dager.

Tre år senere er Grieg atter i Roma. Nå gikk reisen lettere, for i 1867 var det slått jernbanetunnel under Brennerpasset. Man slapp å fryse seg fram i åpen slede og snøføyk fra skysstasjon til skysstasjon, døgn etter døgn. Togvognene hadde komfort. Makelig kunne man hvile i en god kupé mens lokomotivet arbeidet seg fram. Hjemme i Norge gikk det ikke så fort å bygge jernbaner som på det flate Kontinentet. Først i 1909, to år etter Griegs død, åpnet Bergensbanen. Den reduserte reisetiden mellom de to største byene til et halvt døgn.

Skulle man fra Bergen til Kristiania, var det to muligheter. Båt rundt kysten betydde sjøgang utenskjærs i all slags vær. Grieg fryktet havet og sjøsyken som fulgte med. Fartøy gikk an bare så lenge det gjaldt fjordabåter og stille farvann..

Bedre å ta Norge på tvers. Først dampen til Lærdal. Så over fjellet i karjol eller slede til man nådde jernbanen østpå. Naturlig nok ble det helst sommertid man reiste slik. Men knep det, satte man seg i sleden også midtvinters - i snøføyke og bitende kulde. De var ikke skvetne av seg, Nina og Edvard, da de reiste fra Bergen en 2.januar. "Vi drog med slede over fjellet i en forferdelig, men storartet snestorm, og var fremme i Kristiania etter 6 dager!"

Nesten alle Griegs reiser ut i Europa gikk over Danmark. Der hadde han svært gode venner og sterk tilknytning like fra ungdomsårene. Kom han sørfra til København, følte han seg nesten som hjemme. Her holdt han også mange konserter og ble alltid godt mottatt av publikum. Fra København finnes det Griegbrev datert i 31 forskjellige år. Minst 22 lange opphold hadde han i Danmark, noen av dem varte mer enn et halvt år.

Hop Stasjon

 

Et annet knutepunkt i reisevirksomheten er Leipzig. Det har sin forklaring. Leipzig var Tysklands viktigste jernbaneknutepunkt, men også landets musikalske hovedstad. Mendelssohns gamle konservatorium trakk til seg de beste lærerkrefter og de dyktigste unge talenter fra hele verden. Gewandhausorkesteret fikk renommé som Europas fremste. Alle Tysklands viktigste forlag hadde sete i byen, også Peters Verlag, Griegs faste forbindelse. Stadig dro han hit for å konferere om nye utgivelser.