Hopp til hovedinnhold
av Reidar Storaas BT 1993 — sist endret 2018-11-02T13:04:58+01:00
Norge som nasjon var nærmest ukjent ute i Europa til et godt stykke ut på 1800-tallet. Norge ble styrt fra København i fire hundre år. Danmark hørte man om, og Sverige var i sin tid en stormakt, men Norge eksisterte ikke som fri, selvstendig nasjon.

Da utlandet begynte å få øynene opp for landets egenart, skyldtes det ikke først og fremst politiske vedtak, men nasjonalt bevisste kunstnere som gikk i brodden og trakk oppmerksomheten mot Norge.

Størst nedslagsfelt for sin kunst hadde Edvard Grieg, han var tiljublet i Berlin og Wien, London og Paris. Og han lot ingen tvil om hvor han hørte hjemme.

Langsomt gikk det opp for verden at det fantes et rike nord for Tyskland og Danmark, ja, at snølandet hadde et kulturliv. Alltid like iherdig prekte Grieg om sitt opphav, det norske, og skapte dermed respekt for Norge som kulturland. Vi kan ha både Ole Bull, Henrik Ibsen, Bjørnson og Edvard Munch i tankene. Likevel har knapt noen nådd ut i hver krok av verden som Edvard Grieg. Hans kulturpolitiske betydning for landet kan ikke måles..

Ute i store musikkmetropoler gjorde a-moll konserten og Peer Gynt-musikken Grieg til en kjent orkesterkomponist. Iblant kunne man også høre de tre fiolinsonatene, klaversonaten og strykekvartetten i g-moll. Dette var musikk først og fremst for utøvende kunstnere, for profesjonistene og dyktige amatører. Når Grieg ble en ”hjemmenes komponist” over hele Europa og i Amerika, skyldtes det først og fremst ti hefter med Lyriske stykker. De kom etter hvert i store opplag og ble mektig populære. I tillegg kommer mange andre samlinger for klaver, Humoresker for pianoforte, Poetiske tonebilleder, Albumblade, Stemninger og Norske folkeviser og danser. Fra slike notehefter var det klaverspillerne hentet favoritter som Arietta, Sommerfugl, Erotikk, Til våren, Troldtog, Brudefølget drar forbi og Bryllupsdag på Troldhaugen.

Nettopp i Griegs levetid fikk pianoet sin glansperiode. Tidligere var det helst velstående folk som hadde råd til å kjøpe piano. Med industriens framvekst kom større velstand, og pianoet gjorde inntog i vanlige borgeres hjem. ”Alle” skulle spille – ikke minst unge kvinner av borgerskapet. Dette skapte etterspørsel av gode stykker som egnet seg til undervisningsbruk. Mozart, Beethoven og Chopin tilhørte standardrepertoaret, men behovet for nye og praktisk brukbare klaverstykker økte sterkt. Man ble fascinert av Griegs melodier, hans annerledes harmonikk og den nordiske klangen i hans toner. I Tyskland, England, Holland, Frankrike og de nordiske landene var det gjennom de korte stykkene for piano at folk i første omgang ble fortrolige med navnet Grieg. Ennå var det en liten del av befolkningen som fikk anledning til å høre klavermusikk Utover i bygde-Norge var instrumentet en sjeldenhet til ut på 1900-tallet, før radioens tid.

Grieg hadde enda en kanal ut til alminnelige mennesker i bygd og by, de vi kaller det brede lag av folket­. Det skjedde gjennom skolens sangbøker og korsangene. I dag står ikke korbevegelsen så sterkt som før og vi har lett for å glemme den betydning mannskorene har hatt for musikalsk fostring i vårt land. Nær sagt hver grend hadde sitt mannskor, og i byene var det ofte mange.

Grieg fikk hele folket i tale gjennom mannskorene. Hvitluer i generasjoner har latt seg fenge av appellen i Sangerhilsen. ”La oss hvirvle velkomstsangen” ble som et viftende banner over de syngende skarer. At Grieg etter hvert ble passelig lei av den, er en annen sak. Heroisk styrke ligger i åpningsstrofen til Landkjenning, Bjørnsons dikt om Olav Trygvason som ”stevnet over Nordsjø frem”. Griegs anslående sanger ga et friskt tilskudd til korrepertoaret. Sammen med de enkle melodiene i skolens sangbøker bidro de til å befeste Griegs posisjon som folkelig toneskald.

Havfriskt og skumhvitt driver det av Griegs toner til Den norske sjømand, Bjørnsons dikt til hverdagsheltens pris. Stemningsmessig har det sitt motstykke i den elegiske Lyt nu, du lutende sanger og Stille nu! som har fulgt mang en hedersmann til graven. Foran Sydens kloster ble populært som tablå på skoler og i ungdomshus. Med Album for mandssang gjorde Grieg en bukett på tolv norske folkeviser tilgjengelig for mannskor. Brumbasken i bumba skaper alltid munterhet i de syngende rekker. Og mange tøffe karer kjenner seg igjen i ”Røtnams-Knut, så kåt og mjuk”.

Grieg var sterkt opptatt av hvordan folket skulle få del i kulturelle verdier. Vanlige mennesker trenger ikke bare brød og poteter, de har like mye behov for åndelige verdier, noe de kunne vokse på. Og han innså at Nordahl Rolfsens lesebok ga mulighet til å nå mange barn. En rekke komponister fikk oppfordring til å komponere sanger spesielt for leseboken, uten å reagere. Grieg forsto sakens pedagogiske perspektiver og svarte positivt. Noen mener at disse sangene er det beste skrevet for barn i det nittende århundre. Her laget han en innfallsport til musikkens verden for tusenvis av norske skolebarn: Kom bukken til gutten, Fola fola blakken, julesangen Du grønne glitrende tre og fedrelandssalmen Du herre som er sterk og stor. Den fant også veien til salmeboken sammen med arrangementet av folketonen Den store hvite flokk.