Hopp til hovedinnhold
av Reidar Storaas BT 1993 — sist endret 2018-11-02T14:13:53+01:00
I studietiden var Grieg avhengig av hjelp hjemmefra. Faren syntes nok i blant at Edvard ble en dyr gutt, men fortsatte å støtte ham så lenge han maktet. Bare 19 år gammel ble Grieg uteksaminert fra konservatoriet og slo seg ned i København. Han hadde ingen jobb å gå til.

Snart ble Grieg midtpunkt i en krets av unge og utålmodige kunstnere som ville snu opp ned på mangt de var misfornøyd med. De unge rabulistene fleipet med gamlingene i musikklivet og forsøkte seg med en protestbevegelse. En ny musikkforening ble dannet, et kampforum for ung nordisk tonekunst og komponister som ikke slapp til.

I København traff Grieg Rikard Nordraak – en selvbevisst kar. Første gang de møttes, sa han: ”Nei, så skal vi to store menn virkelig treffe hverandre”. De var 20 og 21 år gamle og Grieg hadde ennå ikke skrevet noe av den musikken han senere skulle bli berømt for. Grieg følte seg forvirret og stolt på samme tid. Tenk å kunne drømme så stort som Rikard! Nå fikk han vite at noen hadde tillit til ham og trodde på hans evner.

Det gjorde ikke mor til jenten han forelsket seg i. ”Ikke har han noe, ikke er han noe, og han skriver musikk ingen gidder høre på”, sa hun. Hun og mannen hennes ville ikke vite av noe kjæresteri mellom deres egen Nina og denne fattiglusa av en musiker. Edvard og Nina var forresten fetter og kusine. Faren Herman Hagerup var bror til Edvards mor. De hadde bodd i Bergen til Nina var åtte år gammel da de flyttet til morens hjemland.

Derfor var det rimelig at han besøkte dem i København og ble kjent med den to år yngre kusinen. Hun var søt og frisk, og dessuten sang hun og trakterte klaveret. ”Vi spilte firhendig sammen og så var vi forlovet”. De gikk på tur i bøkeskogen og var veldig forelsket. Men det var ikke lett for unge mennesker den gangen heller. Foreldrene passet nøye på døtrene sine slik at de ikke skulle komme for nær en gutt. Med den holdningen Ninas foreldre hadde til kjæresteforholdet, følte Edvard seg ikke særlig velkommen i hennes hjem. Hvor skulle de da gjøre av seg?

Best å gifte seg jo før jo heller, selv om de ikke visste hva de skulle leve av. Foreldrene hans likte heller ikke dette kompaniskapet, kanskje først og fremst fordi Ninas mor hadde vært skuespillerinne og en avviker i forhold til det borgerlige miljøet i Bergen, - dessuten var Herman Hagerup en litt ustadig person. Forbindelsen mellom de unge skapte dermed spenning i forholdet til begge familier. Edvard ga ikke en gang beskjed til foreldrene i Bergen om bryllupsdatoen. Og hennes far og mor ble ikke invitert i bryllupet enda de bodde like i nærheten.

Etter vielsen i kirken holdt brudeparet fest og moro i venners lag. Nå var de gift og kunne gjøre som de selv ville. Noen uker senere ble Nina gravid og i april året etter fikk de en datter Alexandra, oppkalt etter farfar Alexander.

Grieg var lykkelig og stolt. Følelsene boblet i ham og han ivret etter å sette dem på papiret. Men for å få det til, måtte han isolere seg. Helt umulig å komponere i hus med kone og barn. Samtidig måtte Nina ha noen å hjelpe seg med barnestellet. Derfor ble det til at hun flyttet hjem igjen til foreldrene sine i København. Der ble hun værende hele sommeren men Grieg dro litt lenger nord på Sjælland for å arbeide. Her hadde han tidligere i løpet av en sommer skrevet både klaversonaten og den første fiolinsonaten. Nå håpet han at fredelige omgivelser nær bøkeskogen skulle inspirere ham til et nytt stort verk. Det slo til!

I Søllerød, nær den hvitmalte gamle steinkirken, fant han et krypinn på Mothsgaard. Den lavloftete vinkelbygningen med stråtak huser nå et bygdemuseum. En minneplate forteller at her skrev Edvard Grieg sin konsert for klaver og orkester 1868. Få meter unna finner vi Søllerød Kro der komponisten søkte tilflukt mellom øktene i arbeidet med det som skulle bli et av hans mest berømte verk. Kroen har beholdt sin stil gjennom generasjoner. Den er nå en fasjonabel restaurant med en meny som vel kunne ha tilfredsstilt Grieg. På sine eldre dager ble han en riktig gourmet. Livretten var østers.

I nabolaget denne sommeren bodde Edmund Neupert, en norskfødt konsertpianist så fabelaktig dyktig at enkelte sammenlignet ham med Frantz Liszt. Neupert ga gode råd under utarbeidelsen av den virtuose klaverstemmen og spilte Griegs opus 16 til brakseier ved uroppførelsen i Tivolis konsertsal. Mange berømtheter var tilstede og stemningen på topp. For de begeistrete vennene var det bare ett skår i gleden: at Grieg selv ikke var til stede.