Hopp til hovedinnhold
av Reidar Storaas BT 1993 — sist endret 2016-11-30T10:08:57+01:00
Peer Gynt er det mest kjente skuespill skrevet på norsk, og samtidig et av høydepunktene i hele verdensdramatikken. Fra Ibsens side var det tenkt først og fremst for å leses. Men et så originalt og festlig drama fanget også teaterfolks interesse, og i 1875 ble det satt opp på Christiania Theater.

Ibsen var klar over at en forestilling med bare den lange teksten kunne bli ensformig kost. Musikk måtte til, og den skulle Grieg skrive. Dikter og komponist hadde truffet hverandre i Roma. På denne tiden var Grieg mest opptatt av et samarbeid med Bjørnstjerne Bjørnson om operaen ”Olav Trygvason”. Men alt det Grieg maste, fikk han ikke tekst til mer enn de tre første scenene. Bjørnson engasjerte seg i aktuell samfunnsdebatt – han hadde gjort seg ferdig med sagatidens høystemte patos. Prosjektet ble aldri fullført. I denne situasjonen var det at Ibsen kom med sitt Peer Gynt-tilbud. Løfte om pent honorar fulgte oppdraget. Ibsen foreslo at forfatter og komponist skulle dele likt. Et fristende tilbud. Grieg slo til.

Edvard Grieg bodde på denne tiden i Bergen, i Sandviksveien 48. Nesten tvers over gaten, i nr. 85, leide foreldrene hus etter at de hadde flyttet ut fra Strandgaten 152. I paviljongen på Elsesro gikk han i gang med Peer Gynt-musikken. Tregt gikk det til å begynne med. Han syntes ”Peer Gynt” var det mest umusikalske emne en kunne tenke seg.. Oppgaven krevde lengre tid enn planlagt, og det uferdige verket tok han med seg til København. Der fullførte han ”Peer Gynt” mens han bodde hos en venn på Fredensborg. Men de mest kjente stykkene, bl.a. Solveigs sang ble til på Elsesro. Så kom ”Dovregubbens hall”, som Grieg sier at han ”Bokstavelig talt ikke kan tåle å høre på, slik klinger det av kukaker, av norsk-norskhet og seg-selv-nok-het”. Premieren holdt han seg unna. Kanskje var nervepåkjenningen for stor, han hadde satset høyt og var vel slett ikke sikker på om han hadde bestått prøven. Så kom det ilbud. Seieren hadde vært overveldende. Folk fylte teatret kveld etter kveld og Ibsen var sjenerøs nok til å innrømme at mye av suksessen skyldtes Griegs musikk. Det tok tid før utlandet virkelig forsto hvor genialt Ibsens skuespill egentlig var. Men musikken fenget straks, og Morgenstemning, Anitras dans, Solveig-sangene og Åses død gikk sin seiersgang over verden i alle mulige slags arrangementer.

Grieg beundret Ibsens dramatiske mesterskap, men kom aldri riktig innpå personen Ibsen. Annerledes med Bjørnson – han var en mann etter Griegs hjerte, åpen og varm. Det var vondt for Grieg at Olav Trygvason-saken førte til uvennskap. Bruddet varte i fjorten år. Da fant Grieg at det var lenge nok. Nå skulle de ferdige delene av ”Olav Trygvason” oppføres. Det ga Grieg anledning til et varmt forsoningsbrev. Musikken ville han tilegne BB! Bjørnsons hjerte smeltet. Gammelt nag ble visket bort. Nå ble de igjen nære venner, slik som i ungdomsårene.