Hvorfor er det så vanskelig å elske insektene?
Av: Janne Strand
Også 1800-tallets lyrikere syntes at sommerfugler er vakre. Dikteren Henrik Wergeland har skrevet poesi om sommerfugler, mest kjent er vel diktet: Den prektigkledde sommerfugl, som vi lærte på skolen.
Ifølge Store norske leksikon kommer ordet insekt av det latinske ordet “insecare”, som betyr skjære inn i. Navnet viser til at insektene er bygget opp av en rekke ledd.
Videre står det å lese på snl.no at: “Insekter er en klasse virvelløse dyr i rekken leddyr og er en suksessrik og variert gruppe av dyr. Over én million insekter er beskrevet og mer enn 3/4 av alle verdens dyr er insekter. Rundt 17 000 arter er registrert i Norge.”
Antallet sier meg at jeg kan like godt gi opp - “if you can’t beat them, join them” - som et gammelt uttrykk lyder. Men hvordan gjør man det?
Det gjelder å huske at også insekter er viktige og det går an å legge til rette for at insektene skal kunne utføre de oppgavene naturen har utstyrt dem for. Noen av dem bryter ned organisk materiale og gjør det lettere for mikroorganismene å slippe til. Mauren bearbeider jordbunnen og bidrar til å spre frø, blant annet blåveis og fioler. Mange insekter bestøver planter og noen spiser skadeinsekter.
Før i tiden fant marihøner og andre småkryp som deltar i det økologiske kretsløpet bosted i død ved og gamle, hule trær. Dersom alt trevirke fjernes etter nedhugging, forsvinner insektenes mulighet for å finne et sted å bo. For å hjelpe disse insektene, kan vi legge ut noen døde trestammer eller lage insektshotell.
Det er noen år siden jeg første gang hørte om insektshotell. Et slikt byggverk består oftest av en treplate med flere h
ule trestykker, som insektene kan lage bo i. Det er viktig at trestykkene er tildekket i den ene enden. Man kan også legge litt løs bark, tørket gress og kongler mellom rørene. Til slutt må man sette på en netting foran for å hindre fugler i å angripe beboerne. I tillegg er det lurt å legge litt leire tilgjengelig for insektene, den bruker de til å tette igjen når de har tatt i bruk et hull.
Det er særlig humler, bier, veps, blomsterfluer og biller som bestøver/pollinerer planter. Bestøvning er nødvendig for å få nok planter. Det er derfor viktig å gi dem gode forhold slik at de kan bestøve flest mulig planter i løpet av sesongen. Uten bier og andre hjelpere blir det dårlig avling av matplantene våre og i de senere årene meldes det om alvorlig nedgang i antall bier og andre bestøvere. Dette er en alvorlig utvikling som bekymrer fagfolk og de anbefaler at alle enger blir slått for å holde ved like floraen. Også balkong- og hageeiere kan bidra ved å velge planter som biene liker.
Bergen kommune sitt blad Infoposten nr 6, august 2019, har en artikkel fra et bofellesskap i Fana om insekter og insektshotell. Det står at “insektene hjelper til med å overføre pollen mellom plantene i hagen, slik at de lettere kan formere seg”. Det kommer frem i artikkelen at man kan hjelpe insektene ved å lage et “biehotell” og det er også bilde av det fine hotellet noen av dem har laget.
Det er fælt når mygg, knott og klegg stikker og for noen av oss kjennes også maur som en plage når man skal hygge seg ute i naturen. Vi får trøste oss med at insektstikk og insektbitt sjelden representerer noen fare for mennesker i Norge, selv om det klør utidig. De som er allergiske, særlig for bistikk, må være påpasselige med å ha antistoffer på seg i den aktuelle årstiden.
Hvem spiser hvem?
Mens mennesker har vansker med å like insektene, fordi noen av dem suger blod av oss og kanskje ser litt ekle ut, er det noen dyr som liker dem svært godt, som for eksempel fisker, frosker, fugler og pinnsvin. Noen insekter spiser andre insekter, slik holdes skadeinsektene nede i antall.
Noen få insekter har et lite vern mot å bli spist. I Ragnhild Sundbys bok Insekter og deres mangfoldige verden kan man lese at en del sommerfugler kan forveksles med mer skadelige, rett og slett usmakelige sommerfugler, ved å etterligne utseendet deres. De smaker ikke selv vondt, men virveldyr som peiler seg inn på byttet sitt ved hjelp av synet, kan ta feil og la dem slippe unna pga likheten med de uspiselige slektningene deres.
Er det da ingen mennesker som liker insekter?
Jo, det finnes en gruppe mennesker som liker insekter, særlig fluer, nemlig fluefiskerne. Pål Krogvold og Ketil Sand har sammen skrevet noen bøker om fluefiske og Ketil Sand endte med å studere insekter.
Vil du vite mer, så gå inn på lenkene:
Infoposten nr 6 for august 2019, Bergen kommune.
Disse lenkene viser hvordan man lager et insektshotell:
https://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/nyheter/2016/lag-et-insektshotell.html
https://naturvernforbundet.no/hage/bygg-insektshotell-article38670-3649.html
https://okologisklandbruk.nlr.no/media/ring/3550/nr%203%2014/46-47.pdf
https://www.unghusflid.no/tingaalage/oppskrift/treSommerandre-materialer/insektshotell
Mer litteratur
Dahl, Christine (2002): Mygg, mygg, mygg : glimtar ur stickmyggornas liv. Uppsala: MDB Consulting.
Krogvold, Pål og Ketil Sand (2008): Insektlære for fluefiskere. Oslo: Tun forlag.
McGavin, George (2006): Insekter og edderkoppdyr. [Oslo]: Damm.
Sundby, Ragnhild (1995) : Insekter : og deres mangfoldige verden. Oslo: Landbruksforlaget.
Boken har gode illustrasjoner i svart/hvitt. Ett av kapitlene, side 15-16 omhandler insektenes forhold til menneskene og omvendt. Her fortelles det om at på 1600-tallet ble fluelarver brukt til å rense skuddsår i krig, i Sør-Amerika brukte man kraftige maur til å sy igjen sår og noen insekter ble brukt til farging av tøy.