Hopp til hovedinnhold

Å forstå dyr : filosofi for hunde- og katteelskere

av Eli-Anne Jansson — sist endret 2020-02-13T15:44:37+02:00
Filosofiske tanker om hund og katt.
Lars Fr. H. Svendsen

Å forstå dyr : filosofi for hunde- og katteelskere

Kagge forlag, 2018, Oslo
978-82-489-2138-7
voksen

Mange hunde- og katteeiere har stilt seg spørsmålet: “Forstår dyret mitt meg?”. De kan tenkes å svare at: “Min hund er så snill og følsom at den trøster meg når jeg er lei meg”, eller “Katten min forstår alt jeg sier og vi har et spesielt bånd”. Filosof Lars Svendsen mener at de fleste dyreeiere vil snakke om dyret sitt som om det har en menneskelig bevissthet og følelsesregister. Det er nødvendig fordi et menneske aldri kan forstå hvordan det er å være noe annet enn et menneske. Ved å dykke inn i filosofiens verden spør forfatteren seg om dyr har bevissthet, intelligens, tanker og følelser og om vi kan forstå dem.  

Spørsmålene hans har flere svar. For eksempel ville Darwins forskningsassistent, George Romanes, kunne svare at dyr har meget avanserte bevissthetstilstander. Han skrev om en ape som var blitt skutt av en jeger og som smurte blodet sitt på hånden for å vise det til jegeren. Slik skulle han få dårlig samvittighet for å ha skutt apen. I den andre enden av skalaen har vi fysiologen Claude Bernard som så på kattene og hundene han skar i som maskiner. Han brydde seg ikke med å gi dem bedøvelse, siden de likevel bare var gjenstander uten bevissthet.  

Dyrenes atferd og spørsmålet om de har et moralsk kompass er også temaer som tas opp av Svendsen. I 1457 ble en fransk purke og grisungene hennes tiltalt for overlagt drap på en fem år gammel gutt. Å tro at purka var ond og av den grunn bestemte seg for å drepe gutten, høres ganske absurd ut. Samtidig er det mange som tror at hunden vet at den har gjort noe galt når den har tygget over en ledning eller revet opp sofaputen. Min egen valp fikk tak i Svendsens bok og koste seg med å rive den i stykker. Da jeg kom inn endret hun atferd til den typiske “skyldig-atferden” med flakkende blikk, hodet lavt og et snikende forsøk på å gå ut av rommet. Svendsen mener at dette ikke skyldes at hunden er bevisst at den har utført en gal handling, i og med at hunder som har blitt filmet mens de utfører “udådene” sine, ikke viser noen tegn på skyld før eieren kommer og oppdager hva hunden har funnet på.  

Jeg synes boken er spennende og lærerik. Den kan passe for alle som har et kjæledyr de vil forstå bedre, og for alle som interesserer seg for filosofiens verden.