Agathe

En gammel psykolog teller timene som er igjen før han går av med pensjon. Han er lei og jobben har blitt en vane. Det er lite som engasjerer ham og pasientenes problemer virker ofte trivielle. Det jobber bare én til på kontoret, sekretæren hans. Han kjenner henne ikke, hun har bare eksistert bak skrivebordet, sammen med hyllesystemet sitt, i de alle årene hun har jobbet for ham.

Ufrivillig får han en ny pasient, Agathe. Til tross for at han forklarer at det ikke er lenge før hun uansett må finne en annen psykolog insisterer Agathe på at hun trenger hans hjelp. Det skjer flere omveltninger i hverdagen til psykologen da hans trofaste kontordame må ta fri fra jobb. Det viser seg at hun faktisk har et liv utenfor arbeidet! Disse rystelsene i hverdagen får den gamle terapeuten til å se ting på nye måter. Psykologen, som i mange år har betraktet livet fra sidelinjen, får en liten oppvåkning før pensjonisttilværelsen skal ta til:

Hvor ofte hadde jeg ikke hørt pasientenes sutring og vært lykkelig for at deres liv ikke var mitt? Hvor ofte rynket jeg ikke på nesen over rutinene deres eller moret meg i smug over de fjollete bekymringene deres? Det gikk opp for meg at jeg hadde gått med en forestilling om at det virkelige livet, belønningen for alt slitet, ventet meg når jeg gikk av med pensjon. Men mens jeg satt der, kunne jeg ikke for mitt bare liv få øye på hva det livet skulle inneholde som var verdt å glede seg til. Var ikke angsten og ensomheten det eneste jeg kunne føle meg helt trygg på?

Noe så patetisk. Jeg er akkurat som dem, tenkte jeg og gikk ut for å møte dagens første pasient med verkende hofte og en blafrende sorg under ribbeina.

Livet til hovedpersonen har vært denne jobben. Utover sin profesjon har psykologen få interesser. Han liker å drikke te og høre på musikk, men ellers det er arbeidet som fyller hverdagen hans. Helt til han møter Agathe. Det går etterhvert opp for ham at han ikke helt vet hva det er han teller ned til.