American Psycho 30 år!

Den er blitt kalt en stygg bok, et foraktelig stykke pornografi, og 99 % av anmeldelsene var negative - til å starte med. Det er 30 år siden American Psycho av Bret Easton Ellis kom ut, og det skjedde ikke uten leven. Først ble boka trukket fra forlaget som opprinnelig skulle publisere den, kritikerne var jevnt over enige i at den var søppel, amerikansk kvinnesaksbevegelse oppfordret til boikott, og Ellis selv fikk en rekke dødstrusler. Hva var det som var så sjokkerende og forferdelig? Boka har med årene blitt en klassiker som fortsatt har relevans i dag. Eller har den det? Vi tar en kikk på den omdiskuterte romanen, og hva forfatteren selv sier.

American Psycho handler om den unge, selvsikre, vakre, vellykkede Patrick Bateman, som befinner seg midt i 1980-tallets jappetid i New York. Omgivelsene er Wall Street, og aksjemegling er det store. Menneskene rundt Bateman er til forveksling like; klærne de bruker er fra samme trendy designere, de bor i samme hippe strøk, de frekventerer de samme hotteste restauranter og nattklubber, og de har alle gått på samme eliteskoler. Etter hvert skjønner vi at jeg-fortelleren har en tvangslignende oppførsel, hvor misunnelse, narssisime og nihilisme råder. Vi får oppramsing av Batemans klesmerker, spisesteder, hvor mye tid som brukes på trening, videofilmene han ser (og ikke minst må levere!), for i neste øyeblikk å få beskrevet i detalj hvordan han dreper og lemlester sine ofre. Scenene med mord og vold er grusomme og svært eksplisitte, og etter hvert mister hovedpersonen helt kontroll. Menneskene han omgir seg med, er som sagt så like utad at de er vanskelige å skille fra hverandre, og Bateman blir observert på steder han ikke befant seg, han forveksles stadig med andre. Identiteten hans viskes ut. Han prøver å fortelle hvem han er, men når ikke frem. Dette bidrar til å underbygge et viktig virkemiddel i romanen; den upålitelige fortelleren. Disse groteske hendelsene Patrick Bateman utfører, skjer de virkelig? Eller foregår de kun i jeg-personens hode? Forfatteren selv vil ikke gi noe svar på det, og sier boka kan leses på begge måter. 

Bret Easton Ellis forteller at da han jobbet med boka og hadde fått plassert Patrick Bateman godt inn i det overfladiske og iskalde miljøet rundt Wall Street, så var det først og fremst samfunnskritikk og en beskrivelse av 80-tallets egoisme han ville ta for seg. Men etter hvert som hovedpersonen utviklet seg, slo det han som lyn fra klar himmel: han er en seriemorder! Du er fanget i et samfunn du ikke tror på, du tror ikke på verdiene, men du har ingen andre steder å gå. Du vil passe inn, og det som skjer med Patrick Bateman er at han blir sinnsyk. På overflaten ser han ut som en hvilken som helst yuppie, men på innsiden bobler et raseri som gjør han til rasist, homofob, misogynist og sadistisk drapsmann. Presset fra samfunnet om status, penger, vakre kjærester, dyre klær og kule biler gjør noe med identiteten til denne unge mannen. Dette var noe forfatteren også sleit med, og han sier det er en dypt personlig bok. Å skulle bli en voksen mann i det amerikanske samfunnet, hvor suksess ble målt i konsum, det virket så grunt for Ellis. Men samtidig ville han passe inn og kjenne på en tilhørighet. Dermed skjer denne identitetskrisen, som resulterer i en maskulinitet som går amok. Lenge ville ikke Ellis innrømme at boka og Bateman handlet om han, så han skyldte heller på et farskompleks og at det kun var en skildring av Wall Street og grådighetskulturen der. Skrivingen er for Ellis en måte å bearbeide følelser på, og komme gjennom vanskeligheter, og han sier at alle bøkene hans er forankret i smerte. Smerte og fordervelse er interessant å utforske. Ja, har det noen gang kommet noe interessant ut av glede? 

Da filmen kom i 2000, regissert av Mary Harron og med Christian Bale i rollen som Bateman, fikk fortellingen et bredere publikum, og ble en mer anerkjent del av amerikansk populærkultur. Filmen var en litt mer sminket og polert utgave av Batemans univers, hvor satiren og estetikken står i fokus. Hvordan gjøre en slik omdiskutert og voldelig bok til film? Ved å bruke humor: "There is a moment of sheer panic when I realize that Paul's apartment overlooks the park...and is obviously more expensive than mine."

På hvilken måte er romanen og temaene i American Psycho relevante i 2021? Forfatteren mener temaer som fremmedgjøring, isolering, konsumerisme og korrupsjon fremdeles er aktuelle også i dag, flere tiår etter at boka kom ut. Et annet aspekt i samtiden er den tomhetsfølelsen og ensomheten sosiale medier kan føre med seg; du kan sitte alene i et rom og betrakte endeløse glimt av andres liv, du har alt foran deg, men allikevel kjenner du en umettelig motløshet.  At karakteren Patrick Bateman har blitt en så kjent og etablert figur, er fordi det må være noe universelt med han og tingene han opplever, mener forfatteren. 

Litteraturhuset i Bergen og Frode Helmich Pedersen hadde en samtale med Bret Easton Ellis i oktober 2020, den kan du se her: