Coffin Road

Boken Coffin Road er skrevet av den skotske forfatteren Peter May. Han er meget populær i Norge og etterhvert godt kjent av norske lesere, og på biblioteket er det ventelister på de nyeste bøkene hans. Han er mest kjent for Lewis-trilogien Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene som alle har handling fra Lewis på Ytre Hebridene. Coffin Road er en frittstående oppfølger av Lewis-trilogien og her er det i Harris, den sørlige delen av øyen det meste av handlingen foregår. Her treffer vi på den samme politimannen som har vært med i de tre bøkene. Han heter George Gunn og er en innfødt fra Hebridene. Han er en stillferdig, middelaldrende og overvektig politimann som blir sjøsyk hver gang han er på sjøen, og som blir kvalm hver gang han er på likhuset.

Boken begynner ganske dramatisk med at en kald, våt og forvirret mann ligger på stranden på øyen Harris uten å vite hvem han er.

“Jeg har ingen anelse om hvor dette er. Og for første gang siden bevisstheten kom tilbake blir jeg klar over, med et skarpt og smertefullt støt, at jeg ikke har den minste anelse om hvem jeg selv er” (s. 8).

Han kommer seg etterhvert i hus ved hjelp av en en eldre, kvinnelig nabo som ser at han er forkommen og trenger hjelp. I huset finner han et et kart hvor det er avmerket en sti kalt Coffin Road. For å finne ut hvorfor han har tegnet inn stien Coffin Road på kartet vil han gå den veien. Samtidig på de ubebodde Flannan-øyene tre mil fra land er det funnet et lik i kapellet. Det er av en mann som er drept og som ikke har identitetspapirer på seg. Turguider har sett en mann løpende ut fra kapellet hoppe ned i en båt. Kriminalbetjent George Gunn får i oppgave å løse denne saken. I Edinburgh er 17 år gamle Karen Fleming framdeles i sorg etter at faren to år tidligere tok sitt eget liv. Hun begynner å grave og prøver å finne svar på noen ubesvarte spørsmål. Disse tre menneskenes veier møtes etterhvert som historien rulles opp.

Det er mye vær og vind i bøkene til Peter May og Coffin Road er ikke noe unntak. Hver gang spenningen og dramatikken stiger forandrer været seg. Det blåser og uler, solen forsvinner, det regner i bøtter og spann og havet freser og fråder som et vilt dyr og bølgene er skyhøye. Og når ting roer seg, blir været også bedre. Solen titter fram og vinden løyer. Det er også mange og flotte beskrivelser av øyens natur og landskap i boken. Det skaper en stemning og atmosfære som gjør at jeg får lyst til å reise en tur til Hebridene og vandre rundt på denne historiske øyen.

Jeg synes at Coffin Road er best i begynnelsen, når den våte og forkomne mannen er på stranden og ikke vet hvem han er. Hvem er han? Hvordan havnet han der? Har han falt over bord, har han forlist eller hva? Det å ikke vite hvem en er må være et mareritt uten like. Det eneste den forkomne mannen vet er at noe fryktelig må ha skjedd.

Bokens hovedtema er økologi som er meget aktuelt i dag. Klimaendringer gjør at det er færre dyr og insekter på jorden enn tidligere. Alt i naturen henger sammen og uten det ene kan ikke det andre overleve. Alle er avhengige av hverandre. Slik er det også med biene, deres rolle i matproduksjonen er uhyre viktig. Uten biene vil det være umulig å opprettholde dagens populasjon av mennesker og dyr på jorden. Det er et faktum at det stadig blir færre bier her i verden av ulike årsaker og det lover ikke godt for menneskeheten. Korrupsjon og griske multinasjonale selskaper som har mye penger og makt er også tema i boken.

Det er etter min mening ikke den beste Peter May boken jeg har lest, men selv om det ikke er favoritten min er den verdt å lese. Boken var spennende, lettlest og underholdende med en god, om ikke helt troverdig historie.