De onde gamle dager av Cecilie Winger

Cecilie Winger har samlet informasjon om barneoppdragelse og oppvekst før og nå. Vi er så vant til å tenke at alt var bedre før. Før nettbrett og dataspill, da barn faktisk lekte ute. Men var det egentlig bedre før? Og når er “før”?

Winger tar for seg barneoppdragelse fra middelalderen frem til i dag i Europa, og peker blant annet på hvordan synet på barn og barndom har endret seg:

“Det er et ganske moderne fenomen å anse barn som mennesker, å føle sympati og faktisk ønske å sette seg inn i deres behov og følelser.” Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende.

Boken tar oss med gjennom historien med tematiske kapitler. Vi kan lese om ammer, barn utenfor ekteskap, fysisk straff, mødrerollen, barnearbeid, barnelitteratur og mye mer. Det er en god kildeliste i boken, og et fint stikkordsregister som samler mange emner på tvers av kapitler. Her kan en nok finne gode anekdoter til taler!

Det er mange spennende historier i boken. En jeg reagerte på var om den norske presten Hans Egede, som jobbet på Grønland. Tidlig på 1700-tallet sa han skeptisk at inuitter behandlet barna sine som hunder. Det betydde ikke at barna ble behandlet dårlig, etter nåtidens syn. Tvert i mot betydde det at barna ble kjælt og kost med, og det syntes ikke nordmenn var hensiktsmessig på den tiden.

Winger har et skråblikk på før og nå, og boken er varm, humoristisk og underholdende, samtidig som det er til tider rystende innhold.