Der krepsene synger

Handlingen i Der krepsene synger begynner i 1952, i en liten by i North Carolina. Vi følger 6 år gamle Kya Clark. Hun vokser opp i svært fattigslige kår i den ville, sumpaktige naturen utenfor byen, først sammen med foreldre og eldre søsken, men på grunn av farens voldelige adferd og alkoholproblemer, reiser først moren, deretter søsknene, og til slutt også faren. Forlatt av alle og forhatt av de fleste innbyggerne i byen, sett på som skitten og vill, vokser Kya opp helt alene i en falleferdig hytte i villmarken. Hun lærer seg å skaffe mat og overleve i ensomhet, med fugler og insekter som eneste selskap. Kya lever tett på den ville naturen og føler seg tryggere der enn blant mennesker. Boken er som en kjærlighetshistorie til den ville naturen og plantene, fuglene og insektene som lever der. 

Menneskene i landsbyen gjør lite for å hjelpe den lille jenten som bor alene i sumpen. Kya har kun kontakt med noen få mennesker, men disse menneskene har til gjengjeld store ringvirkninger i livet hennes. Et av disse menneskene er Chase, som Kya har et forhold til. Uten å røpe for mye kan jeg fortelle at Chase på et tidspunkt dør, og vi følger etterforskningen av hans død parallelt med historien om Kya. Dette tilfører romanen spenning og driv. Som leser er du hele veien spent på å finne ut hva som har skjedd med Chase og hva dette har å gjøre med Kyas historie. 

Der krepsene synger har mange likhetstrekk med klassikeren Drep ikke en sangfugl. Begge romanene utspiller seg i de amerikanske sørstatene, i en tid der rasisme, fordommer og sosiale forskjeller var fremtredende og begge romanene tematiserer dette. De forteller om personer som er isolerte og misforståtte, og beskriver et samfunn fullt av mennesker som vender seg mot sine svakeste. Tid og sted er essensielt for den spesielle stemningen boken gir.

Jeg anbefaler denne boken fordi det er en rørende oppvekstroman, en spennende kriminalfortelling, et skarpt blikk på en interessant tidsepoke, og rett og slett en skikkelig god bok.