Effekten av måneskinn på nyfallen snø

Det går mot vinter. Margot er i 30-årene og ufrivillig nysingel. Hun flytter ut av leiligheten til ekskjæresten på vestkanten i Oslo, og må flytte til Groruddalen på østkanten på grunn av de lave boligprisene der. Hun er bitter og trist, og fortrenger situasjonen. Hun føler nok at hun har mistet fremtiden sin.

Vera er en eldre dame med mange helseproblemer. Der Margot er en åpen bok for leseren, er Vera et lite mysterium. Vera bor i samme oppgang som Margot, og sakte, men sikkert flettes livene deres sammen. Og sakte, men sikkert, begynner vi å forstå hvordan fortiden har formet Vera.

Damene observerer de rundt seg. De mange kulturene, de lokale alkoholikerne som henger på en pub eller en bålplass ved elven, ildsjelene som vil redde det lokale biblioteket, ulike grupper innvandrere, barn og voksne. De observerer også en stor, mørk hund og en mann flere ganger. Hunden og mannen kan vi se på omslaget. Hvem er de, og hvorfor får de ta så mye plass?

Jeg leste boken med “samfunnsbrillene” på, det var de sosiale problemene og beskrivelsene av folkene som opptok meg mest. Jeg opplevde at boken er kritisk til innvandring, eller kanskje ikke til innvandring i seg selv, men til måten integrering foregår på i Norge. Det var et interessant perspektiv som jeg ikke kommer over så ofte i skjønnlitteratur. Kanskje du er en av de mange som har lest Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar? Den boken handler også om innvandring og Groruddalen, men har et “innenfraperspektiv”. I Effekten av måneskinn på nyfallen snø er perspektivet helt bevisst fra utsiden: Innvandring sett fra ulike etnisk norske personers ståsted. Gjennom de to hovedpersonene, ildsjelene fra SV, og rektoren på skolen der Margot jobber, kommer ulike synspunkt frem.

Du trenger ikke å bruke “samfunnsbrillene” dine. Du kan også lese boken fordi du er nysgjerrig på relasjonen som vokser frem mellom Vera og Margot. Eller på grunn av spenningsmomentet med hunden og mannen. Eller som en kommentar til forventningene og presset damer i 30-årene kan oppleve. Eller du kan fokusere på sosiale problemer og de som faller utenfor.

Jeg både tenkte på og snakket mye om boken mens jeg leste den. Det var ting som utfordret meg, og ting syntes var rart eller fint. Det spiller ingen rolle at handlingen er lagt til Oslo, for temaene som tas opp er felles for oss alle. Effekten av måneskinn på nyfallen snø passer godt i en lesesirkel eller til skolearbeid, fordi det er så mange ulike tema i boken. Det er også en veldig fengende og spennende bok med god driv, som passer for voksne i alle aldre.