Forskning bringer vitenskapen fremover og i 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til hjerneforskerne John O’Keefe ved University College, London, May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU. De fant ut hvor cellene for stedsansen ligger i hjernen. I 2018 kom Unni Eikeseth med en spennende bok om forskningsarbeidet deres: Jakten på stedsansen : hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter.
Vi følger særlig E. og M.-B. Moser gjennom studiene og inn på laboratoriene sammen med andre hjerneforskere til sannheten går opp for dem: de har funnet hvor i hjernen stedsansen befinner seg. Jakten på stedsansen kan fenge lesere som ikke har brydd seg om naturvitenskap. Den har godt driv, det er utrolig hva forfatteren har fått med seg på vel 180 sider og likevel er det lett å følge med i utviklingen. Den har noter, litteraturliste og et godt person- sted- og sakregister.
De fleste kjenner vel en som kan peke ut retningen, selv når vedkommende er ny på stedet. Som regel klarer også de med dårligere stedsans å finne veien, det tar bare noe lengre tid. Hos personer som er rammet av Alzheimers er det stedsansen og minnene som forsvinner først. Det forteller Lisa Genova om i boken Alltid Alice. En dag Alice er ute i strøket der hun har bodd i flere år, kjenner hun seg ikke igjen.
Alle organene i kroppen vår er viktige, men hjernen er sjefen - rett og slett.