Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Judasskuddet

av Anne Marie Morvik sist endret 2020-03-31T13:31:28+02:00
Fartsfylt sosialrealisme i en typisk norsk småby.
Jørgen Jæger

Judasskuddet

Capitana forlag, 2019, Norge
978-82-93671-47-3
voksen

Jørgen Jæger debuterte i 2003 med kriminalromanen Skyggejakten. Her blir vi kjent med den røslige og godslige lensmannen Ole Vik i den fiktive byen Fjellberghavn. Judasskuddet er den ellevte boken i denne serien. Ole Vik er ikke lengre lensmann, han har startet et privat vaktselskap, men han blir stadig involvert i de ulike hendelsene som skjer i byen.

Vik har en ung kvinnelig asylsøker boende hos seg og hun blir vitne til at en varebilsjåfør blir drept. Samtidig er det uvanlig mange overdosedødsfall i Fjellberghavn og ryktene forteller at en ny narkobaron har overtatt salget av narkotika. Prisen har økt og mange av de narkomane har satt seg selv i en enorm gjeld. Kan de ikke betale blir gjelden overført til familien. Dette skjer med byens Rema 1000 kjøpmann Arne Holm, datteren hans er narkoman og har opparbeidet seg gjeld til narkobaronen. Politiet etterforsker ikke alle overdosedødsfallene og narkobanden ligger alltid et skritt foran politiet. Kan det muligens være en Judas i politiet? 

Ole Vik sin samboer Marte, ligger framdeles på sykehus etter at hun ble skutt i forrige bok (Guden) og Vik må ta seg av de tre barna hennes, den unge asylsøkeren som han er verge for, og hunden Birk. Cecilie Hopen og kollegaene hennes har det fryktelig travelt på politikammeret og Vik hjelper gjerne til. For flere år siden døde Vik sin egen datter Maria av en overdose og nå får han anledning til å ta et oppgjør med hennes død.

Handlingen i boken har mange overraskende vendinger som gjør at spenningen holder seg og det er noen actionscener som hører hjemme i en amerikansk film. Jeg synes plottet var troverdig og jeg likte boken godt og jeg synes at det var en av hans beste hittil. Jeg liker Jæger sine bøker og jeg har sansen for hovedpersonen. Det er en sympatisk brumlebasse av en mann og mange av historiene er realistiske og troverdige. Tema narkotika som taes opp er dessverre meget aktuelt i dag. Gunnar Staalesen var den første norske krimforfatteren som tok opp sosialrealisme i bøkene sine der han retter søkelyset mot ting i samfunnet som han mener ikke fungerer som det skal. Det samme vil jeg si at Jørgen Jæger også prøver på.