Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Naust: sjøhusene langs kysten

av Anne Marie Morvik sist endret 2019-06-05T09:13:42+02:00
Flott bok om kystkulturen.
Trond J. Hansen

Naust: sjøhusene langs kysten

Jæren forlag, 2018, Norge
voksen

De siste årene er det utgitt mange flotte kulturhistoriske bøker i Norge, slik som Norges låver, Av stein, Klyngetunet og Norske ødegårder, for å nevne noen. Boken Naust. Sjøhusene langs kysten er skrevet av freelancefotograf og journalist Trond J. Hansen. Han er fra Bergen, har fartet mye opp og ned langs kysten i båt, og er svært interessert i den gamle kystkulturen. Hansen har reist rundt på Vestlandet og dokumentert et utvalg naust, ofte flere ganger gjennom ulike årstider. Han tar oss med på en reise gjennom Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Fra hvert lille sted får vi flotte bilder og interessante fakta om stedets historie. Enkelte nausteiere er også intervjuet. Overskriftene på de ulike kapitlene er fengende og artige, som for eksempel "Grepet av Grip" eller "I smørøyet på Smøla".

I gamle dager var det å ha båt livsviktig for folk langs kysten. Båten var framkomstmiddelet deres – de rodde til kirken, til nærmeste handelssted, og sist men ikke minst var båten fiskeren sitt arbeidsredskap. Naustet var som oftest mennenes verden, det var arbeidsplass og samlingssted for fiskerne. Stedet var et sosialt samlingspunkt hvor folk slo av en prat og fikk med seg siste nytt. Det er tre nausttyper som har vært vanlig i Norge: grindanaust, tømmernaust og steinnaust. Grindanaust er en vestnorsk byggeskikk. Det trengte mindre trevirke enn et tømmernaust. Grindanaustet var lett å demontere og flytte, og ble ofte solgt på rot. Tømmernaust var svært vanlig i fjordene i Hardanger, hvor tilgangen på trevirke var god. Ved kysten var det steinnaust som dominerte, hvor det var dårlig tilgang på tømmer og god tilgang på steiner. Dette gjelder spesielt for Jæren. Vi får også nyttig informasjon om naustene, som hvorfor så mange naust er røde, hvilke båter de hadde i naustet og hvordan de låste naustene sine. Det var veldig viktig at naustet skulle ta seg godt ut ut fra sjøsiden, slik at folk som rodde til kirken kunne se hvor fint naustet var. Baksiden var det derimot ikke så nøye med. Flere steder langs storhavet ble naust bygget av vrakrester etter skipsforlis.

Jeg synes boken er flott, den er interessant, spennende og lærerik. Det er mange nydelige bilder og interessante steder forfatteren har dokumentert, og jeg får lyst til å besøke flere av dem. Boken tar for seg en viktig del av kystkulturen vår og viser oss hvor viktig det er å ta vare på og dokumentere den før alt er borte vekk. Hvert år forsvinner mange naust av ulike årsaker. Det kan være på grunn av uvær, bygging av moloer og havner, og fordi folk ikke har anledning eller tar seg tid og råd til å vedlikeholde det gamle naustet sitt. Boken er en flott gave til de som er interessert i kystkultur.