Nytt arkitekturtidsskrift!

av Vibeke Garrod — sist endret 2023-06-09T12:09:51+01:00
Biblioteket abonnerer på en rekke tidsskrifter og vi tilbyr et variert utvalg. Kom innom og se hva vi har!

Arkitektur

Norske arkitekters landsforbund, 2023, Norge
Lån

Arkitektur er et nytt, norsk tidsskrift som har oppstått, en slags fusjon av Byggekunst og Arkitektnytt. Det nye tidsskriftet kommer 6 ganger i året, og det finnes også en nettside som oppdateres daglig med nyheter, debatter, artikler og annet. Spennende! Arkitektur er et fagtidsskrift, men er både relevant og tilgjengelig for alle som interesserer seg for hvordan vi har det rundt oss i by- og bygdebildet, og hvordan vi kanskje burde ha det.  

Redaktør er Gaute Brochmann som i mange år har vært anmelder i Morgenbladet, og det er Norske arkitekters landsforbund som er utgiver. 

Det første nummeret skriver blant annet om arkitekturopprøret. Ja, hva er egentlig dette opprøret? Kort sagt kan man si at opprøret bunner i en motvilje til at moderne arkitektur er så strømlinjeformet og likt, med samme type materialer, størrelser, og arkitektur som gjerne ikke respekterer eksisterende bebyggelse. Og så har man de som ikke er så kritiske, men liker at det er varierte uttrykk og ikke vil begrense seg til én stilperiode, og som også er opptatt av å endre eller tilpasse bygninger som allerede står her, selv om de er kontroversielle. 

Vi tok en prat med arkitekt Arild Eriksen som jobber i arkitektkontoret Fragment. 

Hvorfor trenger vi et norsk arkitekturtidsskrift?

Den første utgaven av Arkitektur viser hvorfor vi trenger et norsk arkitekturtidsskrift, men vi trenger flere. Arkitektur er et bransjeblad, og vi trenger en levende og kritisk debatt rundt hvor arkitekturfaget er på vei, men arkitekturdebatten trenger også stemmer som ser bransjen fra utsiden og kan trekke paralleller til samfunnsutviklingen ellers. Vi trenger i det hele tatt en bedre offentlig samtale om bygningsvern, byggeskikk, arkitektur og byutvikling. Det kan ikke være slik at alle selv må finne opp kruttet. Mange norske kommuner og byer har høye ambisjoner og har gjennomført grundige utredninger. Dette burde ikke hvert lille sted landet rundt utrede på nytt. 
 

Du er bidragsyter, hva har du skrevet om i det siste nummeret? 

Jeg har skrevet om samarbeidet med Saher Sourouri i Arkitekturopprøret og boken Det nye nabolaget. De fleste i dag føler seg avskåret fra å delta i byutviklingen. Det er noe de fleste tenker foregår i lukkede rom. Kravet om mer folkelig og tradisjonsbasert arkitektur har blitt møtt av arkitektbransjen med motstand, men mye tyder på at resten av Europa har et friere syn på hvordan samtidsarkitekturen skal se ut. Det er dette vi forsøker å vise i boken. Det bygges både konservativ og innovativ klassisk og tradisjonell arkitektur i dag, og det er mange unge arkitekter som har latt seg rive med.

 

Vil du si at arkitektur har blitt mer folkelig de siste årene? Hvordan? 

Arkitektur blir dessverre stadig mindre folkelig. Kravene til medvirkning i planprosesser har ført til bedre medvirkning og nye former for medvirkning i planarbeid, men folk sine innspill fører sjelden til konsekvenser for det bygde. Tross for at misnøyen med det som bygges er stor, så blir derimot byen i dag stadig bedre å bo i. Vi får mer bynatur, bilen er endelig på vei ut av bybildet, folk lager eplejuice av nedfallsfrukt og vi har begynt å diskutere grønnsakstorget igjen. Andre byer i Europa har funnet måter å gi andre enn de største utviklerne anledning til å utvikle eiendom, og mange byer, som München og Helsinki selger ikke offentlige tomter heller, de fester dem bort både til ikke-kommersielle og kommersielle aktører. Da har de selv kontroll over byutviklingen, og kan vekte det de føler byen deres trenger. Jeg savner en folkelig arkitektur og byutvikling på flere nivåer, og vi må finne alternativer til stadig økende tekniske krav slik at folk kan bygge selv.

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkitekt Arild Eriksen. Foto:  Arne B. Langleite.