Helge Grønhaug anbefaler Rosanne Cash

Historien går som følger: Da Rosanne Cash var 18 år fikk hun en liste med 100 sanger av sin far - Johnny Cash. Den inneholdt det han mente var det beste av det beste innen country. Det var i 1973! Det vet jeg fordi Rosanne Cash og jeg er født i samme år (1955).

Hvis jeg hadde fått den samme listen av min far i 1973 ville jeg sannsynligvis ha rynket på nesen og avskrevet det meste. Hva Rosanne Cash gjorde vet jeg ikke, men i 2009 ga hun ut platen ”The List” der hun tar for seg 12 av sangene. Den hørte jeg hos en kamerat for et par uker siden. Kanskje var det whiskyen, kanskje var jeg trøtt, eller kanskje var det fordi det nå er nokså lenge siden 1973, men uansett så skjønner jeg nå hva Johnny Cash mente.

Det er to popmusikksjangere som er lette å kopiere, men svært vanskelige å håndtere. I hver fall for en som ikke er lokalkjent. Det er blues og country! Det har sikkert med kultur å gjøre, men ikke bare det. Gode countrysanger er ofte skremmende presise i all sin enkelhet, og på ”The List” ligger ett dusin perler på en snor. Umiddelbare favoritter var "Heartaches by the Number", ”500 Miles”, "Long Black Veil" og "She's Got You".

For moro skyld prøvde jeg å grave litt i hvem som hadde tolket sangene på platen i årenes løp. I tilegg til tradisjonelle country and western artister som Hank Snow, Bobby Bare, Jonny Cash, George Jones, Hank Williams og Patsy Cline fant jeg navn som Emmylou Harris, Bob Dylan, Ray Charles, The Rolling Stones, Led Zeppelin, Professor Longhair, Nick Cave, Nazareth, The Band, Robert Plant, Counting Crows, The Waterboys, The Black Crowes, Pete Townsend, The Chieftains, Cat Power, Roy Harper, Alison Krauss osv osv..

Foruten Rosanne Cash har ”The List” også bidrag fra Bruce Springsteen,
Elvis Costello, Jeff Tweedy og Rufus Wainwright.

Kort sagt: ”The List” er en veldig god plate – og du kan låne den på biblioteket.