Kjetil Traavik Møster anbefaler John Coltrane

Det er mange av Coltranes siste album som er fullstendig uunnværlige for meg, men skal jeg velge ett må det bli A Love Supreme.Det var en magisk tid i New Yorks jazzmiljø: musikken hadde forlengst sluttet å være popmusikk slik den var på 30- og 40-tallet, men levde i høyeste grad i takt med samtiden, var en viktig element i kampen mot rasediskriminering, og ellers også høyst aktuell i samtidskunsten.

På A Love Supreme oppsummerer Coltrane alt han har gjort så langt, samtidig som han legger ut paletten for det han presenterte de neste årene, frem til sin død som 41-åring i 1967.

Du kan høre hans harmoniske, til tider ekstremt kompliserte, forskning fra Giant Steps-perioden, men fremstilt på en veldig åpen og tigjengelig måte. Du får med den afrikanske rytmiske arven som jazzmusikk helt siden unnfangelsen rundt århundreskiftet hadde vært basert på. Den imponerende virtuositeten de fremviser føles ikke som en maktdemonstrasjon, men mer et middel for å kunne uttrykke seg. For det er det som er absolutt viktigst og altoppslukende med dette albumet: den rå, ydmyke kraften som Coltrane og hans medspillere utviser, og den spirituelle nerven som gjør at man nesten blir litt religiøs av å høre på det. Jeg unner alle et Coltrane-kick, for det er en fantastisk opplevelse!