Nils Are Drønen anbefaler Miles Davis

Drønen underviser også trommer ved Bergen Kulturskole

Med unntak av kanskje "Creatures of the Night" med Kiss, må "Nefertiti" være det albumet jeg har hørt desidert mest på. Husker at jeg løp til Platon og kjøpte den første plata med Miles Davis jeg fant, etter at jeg så han live i Grieghallen på åttitallet. Skjønte overhodet ingenting ved første gjennomhøring, men alikevel var det noe med musikken som fascinerte og som gjorde at jeg ikke klarte å legge den vekk.

Etter utallige gjennomhøringer er jeg fremdeles like fascinert og forundret! Jeg blir nærmest religiøs bare jeg hører første symbalslaget som setter i gang tittelsporet på plata. Denne litt hemmelige og nydelige melodien som messer om og om igjen, er så full av energi og fandenivoldsk spilleglede at man nesten ikke kan tro sine egne ører! Om det er den vakre og underfundige "Fall", eller den mer tradisjonelle og lekne "Pinocchio", er elementet av den samme kompromissløsheten like tilstedeværende. Dette er intuitivt samspill av ypperste klasse og jeg blir lykkelig!