Roar Ruus Finsås anbefaler Paul Weller

Det har vært Alzheimer/Silverspurs og det har vært K-Jell, men best kjent er han fra sin tid i Radiofantomene, og som mannen bak den originale Solbriller på-låten, som Lars Vaular har vridd til på sin egen måte. Så spilte da Roaren bass i bandet til Vaularen også, for et par år siden. I det siste har mannen vært å se og høre bak bassen i et nyoppstartet Gjennomslag!

Jeg vil anbefale "22 Dreams" (2008) av Paul Weller. Det er faktisk bare 21 låter på CD'en så den 22. låten må jo være en 'missing dream'.

Dette er Wellers "White Album" med mye variert stoff. Én låt høres ut som det kunne vært The Jam anno 1977, og en annen låt høres ut som det kunne vært The Style Council anno 1984. Weller trekker med andre ord musikalske tråder til hele sin karriere på denne, og det er definitivt den mest oppsummerende utgivelsen hans så langt...

VAKKER!!!

PS - Når eg startet med musikk i Orgiekulene i 1981 så var The Jam det største av alt. Bassingen til Bruce Foxton og vokalen og attituden til Paul Weller har formet meg som musiker.
Det e kult å ha noen helter, og derfor var det ekstra stas å treffe Weller på Øyafestivalen 2010. Eg fikk desverre ikke frem et eneste ord - Starstrucked heter det visst. Eg tror han skjønte at eg var blodfan og dritnervøs :-)