Sergeant Petter anbefaler Jim Ford

Når man skal anbefale en plate er det kanskje lurt å velge en man nettopp har oppdaget selv. Når man er overbegeistret er det muligens lettere å begeistre andre. Ikke det at jeg skal prøve å begeistre med denne lille teksten, men en anbefaling er i aller høyeste grad på sin plass når det gjelder Jim Ford sin The Sounds Of Our Time. Denne gikk meg hus forbi da den ble utgitt rett før hans bortgang i 2007.

Det er snakk om en utgivelse som inneholder Fords eneste albumutgivelse, Harlan County fra 1969, samt 15 ikke tidligere utgitte sanger og sjeldne singler. Jim Ford var opprinnelig fra New Orleans, men hadde flyttet til California da han spilte inn debutalbumet. Det er snakk om sørstatsrock av ypperste sort. En svett og heftig blanding av folk, soul og country hvor man også hører spor av New Orleans-funk og swamp-pop, til tider med smektende strykearrangementer og funky blåsere. Og med tekstvendinger som iblant får deg til å humre godt er det en salig blanding som garanterer gåsehud, vill dansefot og godstemning uten sidestykke. Som låtskriver er Jim Ford av sorten som tydeligvis aldri fikk den fulle oppmerksomhet han fortjente. Dette til tross for at artister som Aretha Franklin, Bobby Womack, The Temptations, P.J. Proby og Nick Lowe har gjort innspillinger av hans komposisjoner. Sistnevnte går så langt at han påberoper Jim Ford som sin største musikalske inspirasjonskilde. Som sanger er Ford av sorten som mestrer de fleste stilarter med en soulattityde, countryfølsomhet og råhet som slår deg rett i mellomgulvet og setter spor i form av lengsel etter å høre mer når platen er ferdigspilt.

"Happy songs sell records, sad songs sell beer. She's the prettiest damn mistake I made this year"

Du, gå nå på biblioteket og lån denne da!