Det var nemlig ikke bare i navnet de hadde fellestrekk, men også i gjerning. De står bak noen av våre mest folkekjære sanger, blant dem "Den fyrste song" og ”Lerka” (D.E.), samt "Det lyser i stille grender" (D.Y.). Mest kjent er de nok for skolesangbøkene, som for flere generasjoner har stått for innføring i norsk sang- og visetradisjon, samt stemmebruk, tone- og gehørdannelse.
Begge var fast forankret både i den kristne tro og norsk kultur, og brant for kirkemusikk så vel som for frilynt, folkelig sang. Deres mål var å gjøre nordmenn til et syngende folk. Langt på vei lyktes de. (Norvall Skreien, s. 27)
Lars Søraas D.E. – 20.07 1862 – 04.11. 1925
Lars Søraas D.E. vokste opp på Søraas i Fana. Ikke langt unna andre komponisthjem: det griegske og det sæverudske. I motsetning til hva tilfellet er med disse hjemmene, er Søraas’ ikke bevart for ettertiden – grenden han kom fra lå der rundkjøringen like nord for Lagunen råder grunnen i dag. I voksen alder bar det til Sentrum, med adresser både på Nygårdshøyden og i Sandviken.
Sangpedagogen, kordirigenten, organisten, komponisten og skolelæreren – begynte tidlig å utforske musikken, både ved orgeløving i hjemmet, og sang i forskjellige sammenhenger; som 13-åring fikk han være med i elevkoret ved Stend landbruksskole, og 17 år gammel ledet han Fana Sangforening. I 1885 overtok han Sandviken Sangforening; seinere omdøpt til Søraas’ Kor.
I 1880 kom han under kyndig opplæring i orgelspillet av den virtuose, tyske organisten Ferdinand Vogel (organist i Nykirken og drev egen orgelskole), og avla eksamen to år etter. Organistyrket var imidlertid ikke særlig innbringende, og Søraas tok lærerutdanning ved Stord Seminarium med avgangseksamen i 1884. Samme år ble han ansatt både som lærer ved Bergens folkeskoler og som vikarorganist i Mariakirken, et vikariat som varte i ti år; deretter ble han fast ansatt i Sandviken kirke, hvor han virket frem til sin død drøye 30 år seinere.
Sandvikskirken ble Søraas’ musikalske, for ikke å si åndelige hjem i over en mannsalder. Det kom i første rekke menigheten til å få atskillig glede av. Gjennom korarbeidet han drev, pedagogisk nybrottsarbeid og sitt skapende virke fikk imidlertid hans store innsats betydning langt utenfor bydelen (…) (Norvall Skreien, s. 39)
I tillegg til organistgjerningen under gudstjenestene, holdt han mange kirkekonserter rundt omkring, sammen med sangsolister.Blant solistene var også hans sønn, både på fiolin og som sangsolist. Gjennom landsomfattende kampanjer demonstrerte den eldre Lars Søraas hvordan barn, og for såvidt også voksne, kunne lære å synge etter noter like lett som å lese bokstavene. En nøkkel til denne ferdigheten, den såkalte «formelmetoden», var det Lars Søraas som introduserte i Norge og som ble lagt til grunn for hans bokstavelig talt toneangivende skolesangverk. Målet var å utrydde musikalsk analfabetisme. I ti år (1914–24) var han formann i Norges Organistforening, Norges første musikerorganisasjon, som han var med på å stifte i 1904. (Norvall Skreien.) Han virket som sang- og musikklærer – han videreutviklet sine sangpedagogiske evner gjennom studieturer til Danmark, Sverige og Finland – og var også klasseforstander med undervisning i mange fag, ved skoler som Lungegaarden skole, Øvregaten skole, Dragefjeldet og til slutt Sandviken skole, hvor han avsluttet sin lærerkarriere i 1916. Sammen med ”sangerpresten” Alf Fasmer Dahl dannet han i 1918 ”Forening for kirkemusikk i Bjørgvin bispedømme”. Fra 1910–1920 sto han dessuten i spissen for en statlig etterutdanning av skolesanglærere, underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet.
Lars Søraas D.E. giftet seg i 1886 med Martha Hordnes. Sammen fikk de seks barn, den førstefødte kom til verden i 1887, og ble døpt Lars, som sin far. Lars Søraas D.E. ble svært syk på ettersommeren 1925, og døde i sitt hjem, 63 år gammel, den 4. november s.å. Han (og hans kone) ligger begravet på Solheim kirkegård, og gravsteinen er prydet med et flott portrettrelieff laget av kunstneren Ambrosia Tønnesen.
Lars Søraas D.Y. – 20.03. 1887 – 01.04. 1976
I motsetning til sin far, som var en landsens gutt, vokste Lars Søraas D.Y. opp midt i byen, og i Strømgaten lå barndomshjemmet. Der hadde de selvsagt et husorgel, og Lars’ musikalske utdannelse startet således i hjemmet.. Siden ble orgelet kombinert med både piano- og fiolinspill, skjønt sangen etter hvert ble hans hovedanliggende.
Etter barneskoleår på Dragefjellet- og seinere Christi Krybbe skole (etter at familien hadde flyttet til Sandviksveien), ble det middelskole på Tanks, med Gabriel Tischendorf som sanglærer. Som far så sønn: også Lars D.Y. tok lærerutdannelse – fra 1907-1909 var han elev ved lærerskolen i Volda. Der møtte han Ragnhild Sofie Svendsen, som ble hans kone i 1914; de fikk fire døtre (hvorav tre også tok lærerstudiene i Volda). Så ble det lærerposter, først på Askøy (1909), deretter på Rothaugen (fra 1912), samtidig som han viderutviklet sine kunnskaper innenfor stemmelære og tonedannelse. Siden ble det Sydneshaugen skole (1921¬1953), hvorfra han i 1923 fikk permisjon, for å virke som overlærer i sang ved lærerskolen på Stord. Dette var et opphold av kortvarig karakter, og familien var snart tilbake i Bergen og Kirkegaten i Sandviken.
1925 skulle bli et skjellsettende år for Lars og døtrene: Både hans kone Ragnhild Sofie og far Lars D.E.døde. Julaften 1927 giftet Lars seg på nytt, med sin avdøde kones søster, Solveig Svendsen.
I 1935 ble han tildelt et stipend fra Sangerfestfondet av 1863. For pengene tok han to måneders permisjon fra stillingen ved Sydneshaugen skole, og dro, i likhet med sin far, på en nordisk studietur, skjønt sønnen også fikk tid til en uke i Tyskland. Seinere var det tyskere som kom til Bergen, men ikke med fredelige hensikter; under krigen ble Søraas arrestert flere ganger, deportert for en kortere periode, og måtte se flere av sine kolleger bøte med livet.
Lars D.E. var initiativtaker til opprettelsen av ”Forening for kirkemusikk i Bjørgvin bispedømme” i 1918. Etter at han døde, i 1925, lå foreningen nede i noen år, men i 1931 ble den revitalisert under navnet Bjørgvin Kirkesangforbund. Lars D.Y. var en av drivkreftene, og med ham selv som formann ble foreningen i 1954 en del av nystartede Norges Kirkesangforbund. Blant fruktene av sammenslåingen var den tradisjonsrike Rikskirkesangfesten, som for første gang ble avholdt i Bergen i 1958, med Lars Søraas sterkt tilstede.
Under hele sitt virke som sangpedagog i bergensskolene virket Lars D.Y. – i likhet med sin far – som kordirigent. Søraas den yngre er i så måte tettest forbundet med Bergens Ynglingeforenings Sangforening. Men også NRK nøt godt av hans ekspertise, der han i radioens skolekringkasting hadde engasjement som sanglærer i programmet ”Syng med oss”.
For etterkommende slekter er Søraas-navnet kanskje mest forbundet med forsidene på utallige utgaver av Songboka/Sangboka/Sangboken – flott og rikt illustrerte, og med pedagogiske og metodiske tips og vink. Som det står å lese på baksiden av Norvall Skreiens bok:
Deres sangbøker fantes en gang i de fleste norske hjem og skoler, og bidro til å gi nordmenn en musikalsk identitet.
Kilder:
- Norvall Skreien, Far og sønn Lars Søraas ; skolesangens og kirkesangens herolder, Lunde forlag, Oslo, 2005, 335 s.
- Norvall Skreien (elektronisk brevveksling)