Le Samouraï

Filmhistorien tilbyr oss å bli kjent med noen utrolig stilige typer, og i denne filmen er det Alain Delon. Et ansikt og en karisma uten sidestykke. Måten han retter på hatten vitner om en person som ikke overlater noe til tilfeldighetene, og trenchcoaten sitter også som et skudd filmen gjennom.  

Delon spiller leiemorderen Jef Costello, en taus og iskald mann som arbeider nesten lik en programmert robot. Et drap Costello har utført på en nattklubb går ikke helt etter planen, og han får både politiet og oppdragsgiverne i hælene.  

Vi ser han bevege seg fra leiligheten sin, opp trapper, ned i metrostasjoner, inn på tog, ut av tog, med lyden av sko klikk klakk mot harde steingulv. Spenningen vokser på en klaustrofobisk måte. Bevegelsene han gjør, og stedene han drar, er gjentagende og det er som han beveger seg i en stor sirkel. Han er ensom i natten, bortsett fra en like ensom elskerinne og en fugl han har i bur. Begge er hans allierte og svært hjelpsomme.

Ensom og kynisk – men leiemorderen har også følelser, noe vi ser i et par scener mot slutten. Det er fantastisk når bilder og ansiktsuttrykk erstatter ord i det som skal formidles. Kunst! Dette er en elegant og visuell film man helst bør se på det store lerret, med god lyd. På den annen side er det en film som kan ses flere ganger, så det er bare å starte med DVDen.