Blomst har holdt på en god stund, og var ute med EPen Hold Kjeft Og Smil i 2012. Jeg hørte dem først fra Urørt med låten "Vær Så Snill å Gå" tidligere i år med en tilfeldighet, men jeg fant dem raskt frem på Spotify for å høre mer. Hold Kjeft Og Smil var god, men kort, på bare 5 låter. Låten "Vær Så Snill å Gå" er bare utgitt som singel og er dessverre ikke på noen av platene deres. Jeg syns den fortjener en plass på fullengde albumet.
Det nye albumet som nylig kom er enda bedre. Full av energi begynner vi med at vokalisten spør oss “Please, vær så snill, kan jeg få det som jeg vil, alt jeg krever er full oppmerksomhet.” Og jeg gir det gjerne. For her går det fort, ingen av låtene går over 3 minutter og 30 sekunder grensen, og det er kun 4 av de 10 som i det hele tatt er over 3 minutter.
Dette er pønk for sin generasjon. Den er ikke sint på urettferdighet fra autoritet, men vender blikket innover. Irritasjonsmomentet ligger i medmennesket og kanskje det på noen måter viser mer innsikt en hos tidligere generasjoner med at endringen må skje innenfra og ikke ovenfra. Jeg legger nok litt for mye i det.
Ellers så bommer jeg på poenget.
Dette er mer rock enn Johndoe, det er mindre metal en Animal Alpha og det bærer stafettpinnen til det Djerv var. Jeg vet ikke om det er ett bevisst valg, men ingen av de artistene/bandene ble nevnt som viktige inspirasjonskilder. Det betyr derimot ikke at Blomst ikke passer inn rett ved siden av dem.
Mine favorittlåter:
1. Begravelse 2. Kompiser 3. Men kjære du brenner jo 4. Meningen med livet 5. Seile uten vin 6. Sjømannsvisa