Selv om fullengder-portfolioen hans ikke er så tykk, har González jobbet jevnt og trutt med musikken sin siden gjennombruddet. Den talentfulle unge gitaristen var opprinnelig på vei inn i en karriere som forsker i biokjemi, men doktorgraden ble lagt på hylla til fordel for musikken da han ble oppdaget.
José er født og oppvokst i Sverige. Hans foreldre flyktet fra militærdiktaturet i Argentina i 1976 og bosatte seg i Gøteborg. To år senere kom José til verden. Hans interesse for musikk startet i en tidlig alder - han begynte å spille gitar alt som tolvåring. Gonzalez sin far introduserte både The Beatles og søramerikansk musikk for sin sønn, og José ble begeistret for stilarter som bossa bova, samba m.m.
Gonzalez var også innom punk og hardcore før han landet på sitt uttrykk. José var skater, så punkkulturen var en naturlig del av livet hans. Men samtidig som han var en del av dette miljøet, utforsket han mulighetene den spanske gitaren kunne gi ham. José har nevnt den cubanske gitaristen Silvio Rodriguez som inspirasjonskilde for den klassiske fingerplukking-spilleteknikken sin. Joao Gilberto har blitt nevnt som påvirkningsfaktor vokalmessig - Joaos myke, intime syngestilen falt i smak hos svensken. Det var nettopp den særegne blandingen av latinamerikansk gitartradisjon kombinert med klassisk singer/songwriter-stil som skulle skille ham ut fra sine kollegaer.
Under arbeidet med gjennombruddsalbumet fikk José en psykisk nedtur og han ble senere behandlet på institusjon ved to anledninger. José har like fullt turnert mye, både alene og med Junip.
Musikken hans har helt fra starten av karrieren blitt brukt i amerikanske TV-serier og med lydporet til Sonys Bravia TV-reklame i 2006 nådde González sin musikk enda bredere ut. Hans tolkning av The Knife's "Heartbeats" supplerte perfekt bildene av 250 000 fargerike sprettballer som danset nedover San Franciscos bratte gater.
Joses har en særlig evne til å gjøre sangene han tolker til sine egne "Love will tears oss apart" fra EP-en Remain og Massive Attack-låta "Tearsdrops" er favoritter hos meg.
I 2010 ble dokumentarfilmen "The Extraordinary life of José González" gitt ut. Her følges José González under skapelsesprosessen av albumet In our nature og seerne får være med på den påfølgende turneen.
José var også med i et prosjekt kalt "The Göteborg String Theory" – et samarbeidsprosjekt mellom klassiske komponister fra Berlin og popartister fra Gøteborg.
Det er alltid spesielt å lytte til en ny utgivelse fra en artist som har gitt ut plater som har vært viktig for en. Veneer ble en kjær plate da den ble sluppet i 2003 og det er nok lite sannsynlig at det dukker opp en låt som kan måle seg med vakre "Crosses" for meg. Med andrealbumet ble vi servert enda et knippe sterke låter, denne gangen forsterket med litt flere lydelementer.
Hvordan låter så José González i 2015? Hvor har han endt opp musikalsk etter å ha samlet inntrykk fra egen sykdom og andre musikalske prosjekter? Lydbildet har ikke forandret seg stort. González-sounden er umiskjennelig på plass. José har valgt å plusse på med litt handklapping, slagverk og flere gitarer - enkle tillegg som gjør seg riktig godt på plata. Albumet kan synes litt lysere enn de to foregående utgivelsene - selv om vi fremdeles befinner oss i Jose Gonzalez vakre, melankolske univers. Albumet er et fint album som vokser for hver gjennomhøring.
Publisert 08.03.2015