Albumet er spilt inn i en isolert hytte nord for Gøteborg, nærmere bestemt i Timmerdalen. Isolasjon kan vel være vår verste fiende, men i kreative miljø kan selvpålagt karantene sikkert være befriende for å la innestengte ideer få utløp. Hele albumet er da også påfunnet, jammet og innspilt i denne hytten.
Paletten er rik og variert. Her blandes instrumentaler i dronelandskap med mer melodiøse parti. Klassisk instrumentering blir påføyd synther, klokkespill og i blant en klangfull, jamrende vokal, som føles mer som et auditivt lag enn en ren tekstlig formidling. For den som skummer gjennom teksten og vil ha noen kjappe knagger kan det hele fremstå som en svensk variant av Yeasayer, men med sedvanlig nordiske myk-melankolske stemninger. Andre ganger, som på People, drar kanskje den svaiende bassgangen og det kosmiske landskapet mer veksel på The Doors.
Bandet har en lekende tilnærming med stadige brytende partier og stilbytter, som noen ganger går på bekostning av helheten, men som over tid vokser seg frem til noe større og tidvis meget behagelig. Det er fristende å tenke hvordan naturens lyd og lysbilde-effekter og de påfølgende endrede sinnsstemninger har satt sine trykk på musikken her. For albumet starter da også med instrumentalen Beginning, går gjennom Natten og avsluttes såklart med End. Gjennom denne dagsreisen suser vi innom melodier med suggerende, hypnotiske, tribale uttrykk.