Øde øy album - Christer Falck

Christer Falck er kjent som plateprodusent, forfatter, og ihuga Prince-fan. Og så var han jo den første som vant reality-serien Robinsonekspedisjonen på tv og deretter ble programleder for serien. Falck har tilbragt mye tid på stillehavsøyer, og får starte vår sommerlige serie Øde øy-album.

Jeg har mange øde øy-album. Musikksmaken min er variert, men fellestrekk er melankoli og triste greier. Det er kanskje trist nok å være strandet på en øde øy, så da tar jeg en av de platene som gjør meg glad isteden.

Den plata jeg tror jeg har smilt mest til, er dobbeltalbumet Sign ‘O’ The Times med Prince fra 1987. I 1987 var jeg 18 år da plata kom. Hadde akkurat kjøpt meg et digert stereoanlegg med enorme JAMO-høyttalere. Da den nyinnkjøpte doble cd-en ble spilt for første gang, hadde jeg allerede hørt tittelsporet noen uker, men det var på sang #3 «Housequake» at jeg så lyset. Jeg hadde vært Prince-entusiast siden 1981 (hørte «Let’s Work» på Radio Luxembourg), og blodfan siden 1983 (så «Little Red Corvette» på MTV, hvor Prince svanset rundt med lilla kappe). Etter det begynte jeg å samle. Tror samlingen bestod av over 100 «enheter» da Sign ‘O’ The Times kom. Men det var gullrekka 1) «Housequake» - tidenes mest spretne funk banger 2) «The Ballad of Dorothy Parker» - den übercoole Prince som prøver å outcoole en lettsjekkbar servitrise 3) «It» - tidenes kåteste sang og 4) «Starfish and Coffee» - den rare historien om gitarist-Wendy’s klassekamerat, skrevet på 15 minutter, som gjorde at jeg innså at alt av Prince måtte anskaffes – fort.

Hele albumet er fullt av godbiter. «If I Was Your Girlfriend» er kanskje albumets beste og mest intrikate låt. Prince, spilt av hans alter ego – den kvinnelige/androgyne Camille, vrenger ut av seg alt han vil gjøre, med sin venninne, helst på det platoniske plan. Men låta som hadde gjort mitt øyopphold levelig, er «Adore». Kanskje den vakreste slow jam-en som noen gang er skrevet til eller om noen. Aldri har Prince sunget mer inderlig og her får han vist hele sitt vokale repertoar. Fra det dypeste mørket til falsett og primalskrik. Han lagde vel nok musikk til 8-10 album dette året, og plata skulle egentlig vært trippel, men plateselskapet sa nei.

Prince furtet i mange tiår og mente (med rette) at hans triple Crystal Ball hadde tatt et enda større jafs av musikkhistorien, men Sign ‘O’ The Times holder i massevis. Noe av det som gjør denne plata, og mange av de andre platene til Prince, så spesiell, er at han ikke finnes pirkete. Låtene ble stort sett innspilt, og om det var noen feil eller mangler som var sjarmerende, så beholdt ham dem. I motsetning til mange av de overproduserte 80-tallsplatene fra samme periode, hvor artister satt og gnukket og gned på låter i evigheter, var stort sett Princes låter skisser som var gode nok. De hadde verken fått bestått produksjonsmessig, og Prince valgte å stort sett spille det meste selv, selv om det var andre som kunne gjøre det bedre. Hans daværende studiomaker Susan Rogers jobbet døgnet rundt og kastet seg rundt på kort varsel når Prince fikk ånden over seg. Når de først var i gang, kunne de holde på døgnet rundt.

I fjor kom også den enorme Sign ‘O’ The Times-jubileumsboksen, hvor uutgitte låter fra de uutgitte albumene Dream Factory, Camille, Crystal Ball og drøssevis av andre skatter var inkludert. 7 timer, 92 sanger og en dvd med en uutgitt konsert fulgte med. Koster flesk, men selv flesk skal man investere i når det er ytterst nødvending.

Jeg har vært en del på øde øyer i mitt liv. To måneder i året i 17 år. Det er mye jeg har savnet, men valget mellom smoothie og pizza hver dag og null Prince - eller Prince og det jeg finner i naturen - hadde vært lett. Jeg kunne holdt det gående på Sign ‘O’ The Times, luft, vann og ett eller annet kravlende i skogen lenge.

Les flere anbefalinger i serien Øde Øy album.