The Beatles sin Abbey Road. Denne platen slutter på en måte aldri. Med det mener jeg at første halvdel er litt «blandet», på en måte man ikke helt greier sette fingen på før du finner ut at andre del henger sammen i en symbiose av masse forskjellige sanger som har funnet veien sammen til et gjennomgående album. Om det noensinne var meningen eller ikke er det kun The Beatles som vet, men fyttikatta så bra det høres ut! Husker fortsatt et ungt øyeblikk fra gutterommet der jeg repetetivt måtte lese på platen for å finne ut når det var ny sang eller ikke, og den følelsen sitter i meg enda. Uansett & alltid.
Så for meg er det et enkelt valg å ta med meg denne platen til en øde øy. Hvem vet, kanskje jeg greier å svømme til naboøyen og selge platen for enorme mengder gull pga. kvaliteten? Ikke vits å tenke på uansett.. jeg kan ikke svømme.
