Platesamlingen i biblioteket
Utstilling og spilleliste
Du kan se et utvalg av disse LPene i kafeen på biblioteket, Amalies Hage. Denne gang er det Linn & Vibeke som har valgt ut platene. Vi har også sporadiske musikkquizer i kafeen, følg med!
Platesamlingen som står utstilt har også fått seg sin egen spilleliste som heter Amalies Hage.
Linn: Herliga Haugaland
The Low Frequency in Stereo - Futuro
Futuro er fjerde albumet til Haugesundbandet The Low Frequency in Stereo. Dette er smårufsete rock med både innslag av drømmende pop, kraut og psykedelia. Plata er gjennomsyret av deilige gitar- og orgelriff, Linn Frøkedal og Hanne Andersens vokalharmonier kan til tider gi assosiasjoner til Stereolab og i bunnen ligger Ørjan Haaland og Per Steinar Lies ekstremt stødige groove. Denne rytmeduoen tar vi med videre til neste album.
Undergrünnen - Undergrünnen
Undergrünnens selvtitulerte debut kom som et vidunderlig brak seinsommeren 2015. Med sin jungelkraut skapte de sitt helt eget lydbilde med en lett gjenkjennelig, sær og fin blanding av psykedelia, afrikanske rytmer og krautrock. I tillegg til Ørjan Haaland og Per Steinar Lie består trioen også av multikunstneren Pål Jackman på gitar og vokal. På sporet jeg har valgt ut til spillelista; Garpaskjær Zulujive bidrar Anders Bjelland med et synthlandskap som blant annet får meg til å tenke på gamle helter som La Düsseldorf og Neu!
Electric Eye - Pick-Up, Lift-Off, Space, Time
Bjellands synther får vi også høre på Electric Eye-debuten Pick-Up, Lift-Off, Space, Time (Tittelen er lånt fra de fire første sporene på Hansson & Karlssons plate Man at the Moon fra 1969, verdt å sjekke ut den og!) Resten av kvartetten er Øyvind Hegg-Lunde, Njål Clementsen og Øystein Braut, en svært rutinert gjeng med andre ord. Electric Eye har gitt ut fem svært solide, dronete psych-rock-album og live leverer de alltid! De er rett og slett et av mine favorittband. Sett på plata, flyt med og nyt!
Soft Ride - Burgundy
Electric Eyes’ Øystein Braut har flere prosjekter på gang, og duoen Soft Ride sammen med Arne Håkon Tjelle er et av dem. Burgundy (også dette en debutplate) er en behagelig miks av americana, psykedelia, drømmepop og rock. Albumet gir meg lyst til å kjøre cabriolet på strake, solfylte veier med Tjelles karakteristiske vokal og Brauts svært kompetente gitar-traktering ut av høyttalerne.
Syntax Terrorkester - Intermett
Syntax Terrorkester har siden første albumutgivelse i 2008, hatt skiftende bestetning, men Knut Andreas Knutsen har hele tiden vært kjernen i prosjektet. Terrorkesteret er i stadig musikalsk utvikling og det er vanskelig å finne adjektiver som fungerer for hele katalogen, men en ting som går igjen er Knutsens finurlige og poetiske tekster, framført på kav-karmøysk. På Intermett fra 2023 har Knutsen fått med seg Frode Kvinge Flatland, og plata har kanskje et noe mer popete preg enn de tidligere utgivelsene, men det særegne og eklektiske er absolutt fortsatt der!
Den øvrige platesamlingen som ikke er utstilt i kafeen, finner du på musikkgalleri i 2. etasje. Spør oss gjerne om anbefalinger!
Vibeke: Salig blanding
The Cure – The Head On The Door
Denne The Cure-plata har jeg hørt på 1000 ganger i tillegg til albumet Kiss Me Kiss Me Kiss Me. Den er fra 1985, helt super, masse bra låter, litt tung og deilig klang og en nydelig lamenterende vokal fra Robert Smith. Favorittspor: Push.
deLillos – Suser avgårde
Når man bor i Bergen og får hjemlengsel til gamle trakter i Oslo er låta Suser avgårde alle mann helt riktig medisin. Få kan beskrive hovedstaden slik som deLillos gjør, det vet alle som har traversert litt rundt mellom kastanjetrærne i Bygdøy Allé en altfor tidlig morgen/altfor sen natt. Andre høydepunkter: Finnes det en kvinne.
Tracy Chapman – Crossroads
Etter å ha hørt mye på debutalbumet til Chapman som kom i 1988, ble Crossroads utgitt året etter, og det er en solid oppfølger. Tracy fortsetter i det samme hjertelige sporet, og min favorittlåt er This Time. Det oser ganske mye kjærlighetssorg av denne plata.
Green Day – Dookie
Er dette lyden av midten av 1990-tallet? Punkrock ble kommersielt og allemannseie med Green Day, det er vel ikke helt feil å si. Omfavnet av de fleste, også veteranpønkerne, spikes og blått hår fikk nå sin renessanse i en oppdatert versjon. Uansett er dette et innmari fengende album med masse kule låter og skikkelig energi. Favoritt: Longview.
Soundtrack from Twin Peaks
Ai ai ai, David Lynch + Twin Peaks-serien, ingen over ingen ved siden av. Jeg kjenner meg nesten privilegert fordi jeg fikk oppleve å se tv-serien lineært mens gatene var folketomme fordi dette måtte alle få med seg. Musikken er tidløs og passer som hånd i silkehanske til det episke universet. Starten på Twin Peaks theme går rett i sjelen og er fylt med så mye.... ja hva da? Velg selv! Min favoritt er The Nightingale.
Her fra utstillingen i kafeen. Alle plater som er utstilt er til hjemlån.