Sjangerprat: Shoegaze & Drømmepop

Shoegaze, hva er det? Leksikonet forteller oss at det er øredøvende (!), med støyende og forvrengte gitarer og mye romklang. Vokalen skal være dempet, nærmest litt hviskende, og det brukes en hel del effektpedaler til gitarene. Artistene er coole og innadvendte, og ettersom de ofte kikker ned og konsentrerer seg om pedalene eller instrumentene (eller skoene), får sjangeren navnet “Shoegaze”. Vi tar en prat med og får en spilleliste av Linn Frøkedal for å finne ut mer. Hun er hovedsakelig bassist og vokalist, men hun trakterer også gitar og tangenter, og spiller i Misty Coast, The Low Frequency in Stereo og The Megaphonic Thrift.

Når og hvordan ble du interessert i shoegaze og den type musikk?

Jeg tror nok det var mitt møte med My Bloody Valentine og klassikeren Loveless, mot siste halvdel av videregående, som gjorde jeg kicka på denne typen musikk. Tidligere hadde jeg egentlig hørt mest på singer songwritere som Bright Eyes, Bob Dylan og Neil Young, og alternativ rock og elektronisk musikk som Radiohead og Björk. Med My Bloody Valentine åpnet det seg en ny dør inn til et stort, alternativt musikkunivers.  

Hva liker du så godt med denne musikken?

Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg tror det handler mye om energi og stemning. I tillegg er jeg veldig fan av å mikse det stygge og det vakre, da jeg fort syns ting blir kjedelig hvis det kun er det ene eller andre. Jeg mener litt motstand i musikken gjør at det treffer enda hardere. Dessuten er mange av bandene jeg liker som beveger seg innenfor shoegaze-sjangeren ekstremt dyktige på melodi, og jeg har alltid vært mer interessert i lyd enn ord i musikk. Men shoegaze kan også være enormt kjedelig altså, og jeg er kanskje mest fan av de bandene som tar i bruk elementer fra shoegaze og blander det med andre sjangere.

Hvilken plate var den første du kjøpte?

Den første cd-plata jeg kjøpte selv var No Doubt med Tragic Kingdom. Den fant jeg på bensinstasjonen i Etne da jeg var 9-10 år gammel, og jeg husker jeg syns Gwen Stefani var megakul. 

Og den siste?

Hilma Nikolaisen - Heritage

Sjangeren “shoegaze” er jo litt ullen, en slags undersjanger av indie/alternativ musikk, av og til kalt “drømmepop”. Hvilke favoritter har du, som har inspirert deg?

Av band som kan høre hjemme inn under denne sjangeren vil jeg i alle fall nevne Spacemen 3, Spiritualized, Stereolab, My Bloody Valentine, Asobi Seksu, Blonde Redhead, Melody’s Echo Chamber, Sonic Youth og ikke minst norske Serena-Maneesh. Emil Nikolaisen (Serena-Maneesh) har faktisk produsert den nye Misty Coast plata som kommer 16. april. 

Har du delt scene med noen store band innen shoegaze / indie?

Med The Megaphonic Thrift har jeg vært på turné med Dinosaur Jr, A Place To Bury Strangers og Pavement-sjef Stephen Malkmus, og vi har også delt scene med band som Ringo Deathstarr, The Black Angels, Motorpsycho og Band of Horses. Og så spilte faktisk King Krule support for oss en gang i Paris. 

Når du spiller konserter, blir det improvisering av og til, eller er låtene deres veldig spikra? 

Med Megaphonic Thrift og The Low Frequency in Stereo er store deler av settet mer eller mindre improvisasjon. Selve rammeverket er satt, men lengde - og hva som skjer innenfor rammen er ulikt fra gang til gang. I Misty Coast er låtene i større grad bygget rundt en mer klassisk form, men også her er det viktig å holde visse partier åpne, slik at musikken kan leve og man kan leke seg litt når man spiller live. Den nye plata til Misty Coast blir utrolig gøy å gjøre på konsert, og her vil det være rom for at mye rart kan skje. 

Hva med tekstene deres, skriver dere de sammen? Og temaene, er det noen temaer som går igjen?

I Misty Coast lager vi all musikken sammen, men det er jeg som skriver tekstene. Tekstene til Misty Coast er nok litt kryptiske, og jeg liker idéen om at en tekst kan bety ulike ting, alt etter hvem det er som lytter. Dermed er det sjelden en lineær historie som blir fortalt. Jeg henter mye inspirasjon fra mennesker rundt meg, og underbevisst tror jeg egentlig det meste jeg bruker tiden på påvirker tekstene: filmer og tv-serier, musikk, bøker, reiser, samtaler, drømmer og fantasier. Det er selvsagt noen temaer som går igjen, og i Misty Coast går kanskje dette med menneskers virkelighetsoppfattelse igjen - og hvordan man kan oppleve verden på svært ulike måter.

Hvilke bassister har påvirket deg?

Per Steinar Lie, som er bassist i bl.a. The Low Frequency in Stereo og Undergrünnen, har alltid vært mitt bassist-idol, og man finner ikke råere stil enn dette. Av han har jeg lært at det ikke nødvendigvis handler om hva eller hvor mye man spiller, men hvordan man spiller det. Ellers er Kim Gordon, Kim Deal og Bent Sæther også høyt oppe på lista.

Hvilke vokalister synes du utmerker seg?

Jeg har hørt utrolig mye på Big Thief i det siste, og jeg syns Adrianne Lenker har en fantastisk fin og unik stemme. Ellers var Trish Keenan i Broadcast en helt magisk vokalist. Og så er jeg enormt svak for både Björk, Thom Yorke og Marc Bolan. 

Hvilke tre band ville du helst vært på konsert med i kveld?

Nå har jeg ikke vært på konsert på snart tre måneder, så jeg kunne egentlig gått på nesten hva helst. Men aller helst ville jeg nok vært på konsert med Beach House, Flaming Lips og PJ Harvey i kveld.

Misty Coast slipper nytt album og legger ut på turné, de spiller på Bergen Kjøtt fredag 23. april!

Linns spilleliste